Datasenter-avtale

Avtalen sikrer Rennesøy-selskapet Green Mountain mulighet til å realisere sine planer om datasenterutbygging på Gismarvik. Selskapet har store vekstambisjoner og Gismarvik er et av områdene de lenge har vurdert for datasenterutbygging. Tidligere har ankepunktet vært tilgjengelighet på strøm, men med Statnetts planlagte transformatorstasjonen i parken på hele 500MW, er denne utfordringen løst innen 4-5 år.

Økt krafttilgang muliggjør byggestart neste år

Administrerende direktør i Green Mountain, Tor Kristian Gyland

– Vi kan likevel starte første byggefase så tidlig som 2022 slik strømsituasjonen er nå. Vi har flere internasjonale selskaper som er interessert, sier administrerende direktør i Green Mountain, Tor Kristian Gyland. 

Det er den økende etterspørselen etter datalagring og spesielt interessen fra internasjonale aktører som gjør at Green Mountain stadig ser på nye områder for videreutvikling. Norges verdibudskap om fornybar energi, lave strømpriser, stabile rammebetingelser og god fibertilgang klinger godt i ørene på internasjonale selskaper.

– Med NO-UK-kabelen som snart blir realisert styrker dette verdibudskapet seg ytterligere på fibersiden. Vi ser også store muligheter til å samarbeide med annen type industri som skal etableres i området. Samarbeid hvor restvarmen fra datasenteret kan gjenbrukes i sirkulære prosjekter er spesielt aktuelt, sier Gyland.

Næringsparken satser på datasentre

Daglig leder i parken, Tiril Fjeld, ser stort potensial i etablering av nye grønne industrier på området.

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark

– Dette er helt i tråd med ambisjonene til Haugaland Næringspark, og med den infrastrukturen vi har på plass, kompetansen som finnes på Haugalandet, og rikelig med tilgang på ren energi, vil vi være en god lokasjon for et datasenter av denne typen. Vi ønsker Green Mountain velkommen, og ser frem til den videre prosess, sier Fjeld.

Om Green Mountain

Green Mountain designer, bygger og drifter svært sikre, innovative og bærekraftige datasentre for samlokalisering i Norge. Datasentrene opererer med 100% fornybar strøm og bruk av innovative kjøleløsninger og det norske klimaet gjør dem svært energieffektive.

Datasenteret i nærheten av Stavanger (DC1-Stavanger) er bygget dypt inne i et fjell i et tidligere høysikkerhets-NATO-ammunisjonslager. Datasenteret i Telemark (DC2-Telemark) ligger i «vuggen av vannkraft» i Norge med nærhet til flere lokale vannkraftverk. Det nye datasenteret på Enebakk (DC3-Oslo) ligger like utenfor Oslo, Norges hovedstad.

Green Mountain er en av de største datasenteroperatørene i Norden, og opplever sterk vekst. Blant kundene er store internasjonale kunder innen Cloud, Banking / Finance, HPC, Automotive og mer.

Ett hakk nærmere batterifabrikk

Panasonic, Hydro og Equinor planlegger en stor batterifabrikk sammen i Norge, og inviterte før jul norske kommuner og regioner til å komme med tilbud om lokalisering av en eventuell ny fabrikken.

Hele 88 lokasjoner i hele Norge har tilbudt lokasjoner til fabrikk-etableringen, og det ble nylig kjent at Haugaland Næringspark er blant de 20 tilbyderne som de tre selskapene tar med seg videre i prosessen.

Daglig leder i Haugaland Næringspark er godt fornøyd med å være med videre.

Tiril Fjeld viser hvor batterifabrikken i Haugaland Næringspark kan komme.

– Dette er selvsagt veldig gledelig! Haugaland Næringspark kan levere på alle behovene som batterifabrikken har. Vi er en 5000 dekar stor industripark regulert til nettopp et formål som dette, vi har infrastruktur på plass, i tillegg til at vi har en unik beliggenhet midt i en sterk industriregion med mye relevant kompetanse og tilgang på arbeidskraft.

De tre selskapene har anslått at det vil være behov for rundt 2.000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning til nyetableringen. Selskapene skal nå arbeide videre med de ulike alternativene.

– Det er mange ting som vil være styrende for hva selskapene vektlegger, men vi mener vi har en helhetlig og god løsning, og håper derfor på å få være med helt inn, sier Fjeld.

Haugaland Næringspark eies av de fem kommunene Tysvær, Karmøy, Haugesund, Bokn og Vindafjord, og det er en samlet region som ønsker en etablering av batterifabrikken velkommen.

Hele dette området i Haugaland Næringspark er satt av til batterifabrikk.

Et industrityngdepunkt på Vestlandet

Haugaland Næringspark ligger midt i sentrum av en sterk og tradisjonsrik industriregion, noe som gir svært gode synergimuligheter.

Hovedbilde (Foto: Hydro/Marius Motrøen)

Helt siden vikingtiden har Haugalandet hatt en strategisk plassering langs Nordsjøen, på grunn av regionens naturressurser og ideelle plassering for utstrakt kontakt med kontinentet. De siste 50 årene har Haugalandet utviklet seg til å bli en svært industri-intensiv region, med prosessindustri, energi, kjøling og teknologiautomatisering som noen av kjerneområdene.

Aibel-ansatte i arbeid på Equinors prosessanlegg på Kårstø (Foto: Aibel/Øyvind Sætre)

Innenfor en radius på 15 minutter fra Haugaland Næringspark ligger Hydro Karmøy Aluminium, Equinor Kårstø Prosessanlegg og Aibels verft i Haugesund. Westcon i Ølen og Aker Kværner i Leirvik ligger også mindre enn en time unna. Sammen med en stor underskog av leverandører utgjør disse storaktørene en tett og fremoverlent industriklynge som sammen innehar unik og bred kompetanse.

Omstillingsevne

– Industrien er blant de største næring i Nord-Rogaland, og 12,6% av de sysselsatte på Haugalandet arbeider innenfor industrien. I tillegg kommer innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråene, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Hun viser også til at også de mange oljerelaterte selskapene på Haugalandet først og fremst består av folk med industrikompetanse.

Elisabeth Lie Nilsen, Leder NAV Marked Nord-Rogaland (Foto: NAV)

– Det var nettopp denne industribakgrunnen som var mye av grunnen til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Lie Nilsen.

Bruker 1 milliard i året på lokale underleverandører

Verftsleder for Aibel Haugesund, Ole Sandvik, opplever å ha et stort nettverk av gode underleverandører rundt seg på Haugalandet.

Ole Sandvik, verftsleder Aibel Haugesund (Foto: Næringsforeningen Haugalandet)

– Når vi trenger hjelp utenfra, er vi et selskap som går bredt ut, og det er ikke sånn at lokale leverandører får jobber bare fordi de holder til i nærheten. Men vi ser at det er høy kompetanse her, og at de er konkurransedyktige, så i et vanlig år handler vi lokale tjenester for 1 milliard kroner på Haugalandet. Det sier jo litt om hvordan vi opplever nivået her, sier Sandvik.

Også Aibel-sjefen mener det er sto omstillingsevnen på Haugalandet.

– I Aibel har vi i alle år vært flinke til å snu oss når tidene har krevd det, og det er en evne det er helt nødvendig å ha med seg. Jeg opplever at industrien på Haugalandet er veldig på når det kommer til grønn omstilling, at Næringsforeningen er flinke til å sette fokus på det. Det er noe mange på Haugalandet er opptatt av, og jeg har inntrykk av at det både er vilje og evne til å omstille seg, sier Sandvik.

Stor bredde

Næringslivet i regionen er differensiert og har mange bein å stå på. I tillegg industrikompetansen på Haugalandet, har regionen også en sterk maritim klynge, med flere store rederier som ruver i internasjonal målestokk. Her er også stor vekst av nye spennende bedrifter innen fiskeoppdrett, fôrflåter og merder. Haugalandet har også tunge fagmiljø innen elektronikk, datateknologi, gass, bygg- og anlegg, samt et spennende innovasjonsmiljø.

Hydro Karmøys teknologipilot har den mest energieffektive aluminiumsproduksjonen i verden (Foto: Hydro/Marius Motrøen)

Hydros vellykkede Teknologipilot for reduksjon i energiforbruket i aluminiumsproduksjon på Karmøy nylig, er et godt eksempel på prosjekt som krever innovasjon og det siste innen produksjonsteknologi. Resultatet vil redusere energiforbruket Hydro på Karmøy har også viktig og innovativ valseverkskompetanse som kan gi synergier til en batterinæring.

– Det gir en veldig god bredde i kompetanse. Noe som har vært med på å gi industrien på Haugalandet god ballast, er at det i tillegg til de viktige papir-ingeniørene også er mange ettertraktede yrkesvei-ingeniører med fagbrev, sier Lie Nilsen.

Gode på kjølevann

Mange av de etablerte industriaktørene på Haugalandet har svært god kompetanse på å utnytte sjøvann til kjøling, og med egen dypvannskai har Haugaland Næringspark gode kjølevannsmuligheter.

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark, ved dypvannskaien i parken.

– Mange tjenesteleverandører har utviklet stor kjølerelatert kompetanse, som dykking, inspeksjon, rengjøring av inntaksledninger, kompetanse på pumper og varmevekslere osv, forteller daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Kompetansesamarbeid

For å sikre at industrien i regionen alltid har riktig kompetanse, har de gått sammen i Arbeidslivsråd for industrifag.

– Hydro tok initiativet til å samle Aibel, Dupont Norge, Eramet, Equinor, OPTEK, HSO- elfag, Haugaland Vekst, Fagopplæring Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland, de videregående skolene og oss i NAV Nord Rogaland for å samarbeide om utvikling og styrking av industrifagene på fagopplæring på Haugalandet ut fra de behovene industrien faktisk har, forteller Elisabeth Lie Nilsen.

Haugaland Næringspark, midt i sentrum av en sterk og tradisjonsrik industriregion

Vil ha batterifabrikk til Haugaland Næringspark

Haugaland Næringspark håper å kunne bli lokasjonen for en ny stor batterifabrikk som skal etableres i Norge. – Når vi ser hvilke behov fabrikken har, vil vi være en helt ideell lokasjon, mener daglig leder Tiril Fjeld.

Panasonic, Hydro og Equinor planlegger en stor batterifabrikk sammen i Norge, og har invitert norske kommuner og regioner til å komme med tilbud om lokalisering av den nye fabrikken. Anbudet fokuserer på å bruke norsk fornybar kraft til å få i gang bærekraftig produksjon av batterier til elbiler. For å kunne drive en slik fabrikk, trenger de tre selskapene tilgang til kompetanse, regulerte arealer, kraft og vann til kjøling.

– Tilgang til arbeidskraft, samt god beliggenhet med tanke på logistikk og krafttilgang, er noen av de viktigste kriteriene vi vil legge til grunn, uttaler prosjektleder i Equinor Anders Hegna Hærland i en pressemelding.

Perfekt lokasjon med alle nødvendige fasiliteter

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, ønsker batterifabrikk og 2000 nye arbeidsplasser på Gismarvik.

– Vi mener Haugaland Næringspark er en helt ideell lokasjon for denne etableringen, og kommer til å melde på vårt kandidatur, sier daglig leder for Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Haugaland Næringspark ligger i Gismarvik i Tysvær, og eies av Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Bokn. Dette er et alternativ som hele regionen står bak.

Unik tilgang på grønn kraft

– Med våre 5000 dekar er vi Norges største ferdigregulerte næringspark, vi har godt utbygget infrastruktur med bl.a. fiber, gode kjølemuligheter fra sjøen, egen dypvannskai og god logistikk med kort vei ut i Europa. I tillegg har vi rikelig med grønn kraft, både i form av vannkraft og det kommende havvind-feltet like vest for oss. Derfor vil vi være veldig attraktive for grønne industri-initiativer som dette, sier hun. 

Haugaland Næringspark ligger midt i en industri-intensiv region, med blant annet Kårstø og Hydro bare ti minutter unna.

Mange arbeidsplasser

De tre selskapene har anslått at det vil være behov for rundt 2.000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning til nyetableringen. Gjennom anbudskonkurransen håper de å identifisere 10–15 mulige steder i Norge som møter selskapenes behov, og så gå videre med tre finalist-alternativer rundt sommeren.

Haugaland Næringspark i Gismarvik er ideell lokasjon for en stor batterifabrikk.

Satser på pilotprosjekt for hydrogen

Forrige uke la regjeringen fram sin nye hydrogenstrategi. Den legger opp til å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge. Disse prosjektene skal produsere miljøvennlig hydrogen, med ingen eller svært lave utslipp, enten som grønn hydrogen ved elektrolyse av vann med ren kraft eller som blå hydrogen fra naturgass med CO₂-håndtering.

Hydrogen har allerede gode tradisjoner i industriregionen på Haugalandet. Utsira hadde på midten av 90-tallet en av Europas aller første pilotprosjekter. Hydros vindmøller på øya produserte strøm, som igjen produserte hydrogen, som igjen produserte energi. Det har også vært flere lokale hydrogeninitiativer, som blant annet Westcons hydrogenferje.

Infrastrukturen på plass

Haugaland Næringspark er inndelt i ulike soner. Det sennepsgule området er planlagt for hydrogenbasert industri.

Hydrogen Valley-prosjektet ble startet på Haugalandet i 2017, løftet frem gjennom RENergi-programmet. Etter tre inkubator-år med godt forarbeid er prosjektet nå modent for realisering.

– Vi har holdt av et stort areal til hydrogen-basert industri i Haugaland Næringspark, og har håp om å kunne legge ned grunnsteinen med et stort pilotprosjekt. Statnett har inne konsesjonssøknad på ny 420 Kv – kraftlinje til Haugalandet, der den planlagte kraftlinjen vil lande i en ny transformatorstasjon inne i Haugaland Næringspark, og i første omgang gi 500MW fra 2026. Vi har også rikelig tilgang på naturgass fra Kårstø, som går forbi i rør rett under Haugaland Næringspark på sin vei mot Europa. Infrastrukturen er på plass.

Industrien tar det videre

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Grunnlaget er altså lagt gjennom Hydrogen Valley, og nå er fuglen klar til å fly i samarbeid med industrielle partnere.

– Det er industrien som nå skal ta ballen videre og realisere prosjektet. Det er flere som tar kontakt med oss om nettopp dette, og vi er i tett dialog med flere spennende og store industriaktører om pilotprosjekter, forteller Fjeld.

Haugaland Næringspark er Norges største ferdigregulerte næringsområde, midt i indrefileten av norsk industrieventyr. Her finnes 5000 dekar regulert næringsareal med tilhørende havneanlegg og dypvannskai med dybde på 16,5 meter. Parken har en klar ambisjon om å tiltrekke grønn industri med behov for store arealer og energi.

Klare for mer kraft!

Statnett i har i dag sendt inn konsesjonssøknad på ny 420 Kv – kraftlinje til Haugalandet. Den planlagte kraftlinjen vil i første omgang gi 500MW og vil lande i en ny transformatorstasjon i Haugaland Næringspark. Tidligere i år ble det kjent at Haugaland Næringspark og Gassco har inngått utredningsavtaler med Statnett for den nye linjen.

– Vi vil ha de nye grønne arbeidsplassene, og det at vi kan tilby nok kraft er viktig for at dét skal kunne skje, uttaler daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Haugaland Næringspark og eierkommunene; Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Bokn mener dette er en særdeles viktig dag for videreutviklingen av Norges største regulerte næringsområde!

Eierkommunene står samlet bak Næringsparken og er klar på at en suksess her er viktig for å tiltrekke seg nye arbeidsplasser og økt verdiskapning for alle kommuner i regionen. Ordfører Jarle Nilsen i Karmøy kommune presiserer:

– Den nye kraftlinjen gjør at vi vil være klare til å ta imot store areal- og energikrevende etableringer i Haugaland Næringspark. Mer kraft er også viktig for vår allerede eksisterende industri, ikke minst om vi skal være en attraktiv region for ny næring.

Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør bygg og anlegg i Statnett

Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett mener at elektrifisering er en viktig del av klimasatsingen.

– Vi er glad for at vi er i gang med konsesjonsprosessen i prosjektet. Den nye ledningen vil være et viktig bidrag for å kunne elektrifisere samfunnet og realisere planer for næringslivet på Haugalandet. Ledningen vil også sørge for en sikker strømforsyning til regionen framover, understreker hun.

Ølen Betong med signalbygg i Haugaland Næringspark

Bygget blir et signalbygg med alt det siste innen miljøteknologi for energi, og blir det første næringsbygget som reiser seg i næringsparken.

Det nye bygget skal være på totalt 3000 m2 på 12 mål tomt, og består av 1950 m2 haller og 1050 m2 kontorlokaler. Bygget skal blant annet inneholde service- og verkstedavdeling for store kjøretøyer samt vaskehall. I tillegg vil det være en viss produksjon av ulike betongvarer.

I hovedsak skal bygget benyttes av selskapene i Ølen Betong-systemet, men det er lagt opp til at en del av kontorlokalene skal leies ut.

Fremtidsrettet miljøbygg

Bygget skal oppføres med moderne fasader i betongelementer, glass og aluminium.

Fra kontraktsigneringen i Ølensvåg. F.v. Atle Berge (ØBG), Lars Berland (VE), Svein Atle Berge (ØBG), Ingmund Egeland (VE) sammen med en modell av bygget.

– Vi har arbeidet lenge med disse planene, og det var viktig å få til et moderne, og ikke minst miljømessig bygg som skal fungere optimalt til våre behov nå og i lang tid framover, sier Svein Atle Berge.

– Vi er veldig klare til å bygge det første signalbygget i Haugaland Næringspark, sier Ingmund Egeland i Vest Entreprenør, som legger til at bygget skal være energiklasse A.

– Konseptet vi skal bygge etter her, er gjennomtenkt fra ende til annen og kun med moderne løsninger. Vi har gjennom deltakelse i mange prosjekter de senere årene, lært enormt mye som nå er konkretisert til blant annet dette konseptet. Avtalen som nå er inngått med Ølen Betong Gruppen passer perfekt inn i Vest Entreprenør sin profil, forsetter Ingmund Egeland som er prosjektutvikler og markedssjef i Vest Entreprenør.

– De første to byggene står ferdige på Forus, og vi er nå klar til å ta det over til denne siden av fjorden til Ølen Betong Gruppen, sier prosjektutvikler og grunder i Vest Entreprenør Lars Berland.

Først i Haugaland Nærinsgpark

Haugaland Næringspark på Gismarvik er Norges største regulerte næringsområde, og Ølen Betong har holdt til i parken en god stund allerede.

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark foran dagens betong-anlegg på Gismarvik.

– Ølen Betong var den aller første etableringen i Haugaland Næringspark tilbake i 2013, og det er utrolig spennende at de nå utvider sin virksomhet, og etablerer et så stort og flott signalbygg ved inngangen av næringsparken. Deres fokus på energi og miljøteknologi passer veldig godt med vårt fokus på grønn næringsutvikling. Dette blir også på mange måter startskuddet for at vi fremover vil se at byggene nå begynner å reise seg i parken, og at vi får inn gode arbeidsplasser, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Ølen Betong ble nylig tildelt både jernbanekontrakt til over 250 millioner og innovasjonspris for gjenbruk av betongslam.

Ølen Betong Gruppen AS er et av eierselskapene bak Nordic Concrete Group og har blant annet egen fabrikk i Murmansk, Russland. Ølen Betong AS ble i 2018 en del av Nordic Concrete Group som har 60 betongblandeverk og fabrikker i alle deler av Norge. Vest Entreprenør er en ung, nystartet totalentreprenør fra Rogaland, men med mye erfaring fra utvikling og gjennomføring av totalentrepriser. Satsingsområdene ligger innenfor utvikling og gjennomføring av kombinasjonsbygg, næringsbygg og fiskeoppdrettsanlegg.

Tomten i Haugaland Næringspark på ca. 12 mål midt i bildet. Tunnelen til T-forbindelsen kan ses til høyre.

Med sine 5000 dekar er Haugaland næringspark Norges største ferdigregulerte næringsområde, sentralt plassert på Gismarvik ved E39. Parken ligger midt i indrefileten av norsk industrieventyr, og er særlig tilrettelagt for areal- og energikrevende industri. Parken har havneanlegg med dypvannskai, rikelig tilgang på fiber og kraft (500MW) og industrigassen fra Kårstø passerer Haugaland Næringspark på sin vei mot Europa. Mulighetene for synergieffekter og sirkulærøkonomi er mange.

Det nye signalbygget til Ølen Betong vil ligge like ved inngangen til Haugaland Næringspark

Prosjektet forutsetter godkjenning hos kommunen, men prosjektering er allerede startet, og målsettingen er å sette i gang så snart som praktisk mulig. Anslått byggetid er litt under ett år.

– Vi hadde ikke klart oss uten GMC Maritime

I fjor sommer tok Makani med seg revolusjonerende ny teknologi til Haugalandet. Målet var å teste en flygende drage som kan produsere strøm til havs – en mulig revolusjon innen flytende havvind. En ny dokumentar viser hvordan amerikanerne samarbeidet med GMC på Gismarvik.

Strøm til millioner

Makani-sjef Fort Felker

– Etterspørselen etter fornybar energi øker, og Makanis første offshore-flygninger ville bety et gjennombrudd for flytende havvind. Når de blir kommersialisert, har Makanis drager potensiale til å produsere strøm til millioner av mennesker som bor blant verdens kystlinjer og som har sterk og jevn vind, men som har for dype basseng til å installere bunnfaste vindturbiner til havbunnen, skrev Makani-sjef Fort Felker i sin egen blogg i fjor.

Skamroser GMC Maritime

GMC Maritime var en viktig samarbeidspartner for Makani under testperioden i fjor sommer. Selskapet drifter havneanlegget i Haugaland Nærinsgpark, og arbeider med alt fra ror og propell til styringssystemer på skip, rigg og offshore-installasjoner. Selskapet gjorde seg tidlig kjent for den såkalte «GMC-ånden», en betegnelse som beskriver et team med løsningsorienterte, fleksible, modige og utholdende medarbeidere. Selskapet er kjent for å finne løsninger når tiden er knapp og usikkerhetsmomentene mange.

Det kan Charles Nordstrom, Offshore Navigator hos Makani, skrive under på.

IMPONERT: Charles Nordstrom, Offshore Navigator hos Makani.

– Kulturelt passer nordmennene veldig godt med oss i Makani, og det vi holder på med. De er komfortable med litt risiko og usikkerhet. Og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fant nettopp teamet i GMC Maritime! Vi hadde ikke kunnet gjennomføre testprogrammet vårt uten deres harde arbeid, fleksibilitet, kreativitet og deres kollektive fokus på vekst, sier Nordstrom.

Ny dokumentar viser prosessen

BISTOD MAKANI: Erik Espedal, prosjektleder, GMC Maritime

Makanis egen dokumentarfilm «Pulling Power From the Sky: The Story of Makani» viser hvordan et team av forskere, kunstnere, seilere, piloter og ingeniører har arbeidet gjennom 13 år for å utvikle en flygende drage som på en effektiv måte kan fange vindenergi over åpent hav. Filmen viser Makani-temaet på testområder i Hawaii, California og hos GCM Maritime i Haugaland Næringspark, samt prøveflyging over havet vest av Karmøy.

KLIKK HER FOR Å SE FILMEN!

(Makani ankommer Norge og Haugaland Næringspark fra 01:17:24 i filmen.)

Klare for flere testprosjekter

KLARE FOR MER: Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark foran Makani-installasjonen ved havneanlegget i næringsparken på Gismarvik.

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld,  er stolt over at det er attraktivt for denne typen internasjonale prosjekter å komme til Haugalandet.

– Det er takket være Arvid Nesse og  Norwegian Offshorewind Cluster at vi fikk denne henvendelsen. Vi håper på flere spennende testprosjekter i fremtiden. Vi er klare, sier en fornøyd Fjeld.

 

Energi- og arealkrevende industrietableringer

Den økte krafttilførselen som er planlagt til Haugaland Næringspark og regionen i 2026 gir store muligheter for industrietableringer, datasenter, teknologiproduksjon (batteri), hydrogensatsing m.m. Under fredagens møte for styret, eiere, samarbeidspartnere, stortingspolitikere og interessenter presenterte Haugaland Næringspark sine strategiske planer for å lande større industrietableringer og en oppfordring til tett samarbeid i regionen.

Ideelt for datasentre

Et viktig fokusområde for næringsparken er store energi- og arealkrevende industrietableringer. Daglig leder Tiril Fjeld fortalte blant annet om det strategiske samarbeidet med Statkraft som skal være med å utvikle og markedsføre deler av Næringsparken for etablering av storskala datasentre.

Samfunnets datamengder er nemlig i eksplosiv vekst, og de store datasenter-aktørene ser til Norden og Norge for å bli karbon-nøytrale,  få god tilgang på kjølevann og ikke minst industrikompetanse. Slike etableringer vil kunne få enorm betydning for hele regionen, både i form av arbeidsplasser og ringvirkninger for leverandørindustrien.

Ulike industrier

Datasentre er imidlertid langt fra den eneste formen for energi- og arealkrevende industri som Haugaland Næringspark arbeider aktivt med; det samme gjelder for teknologiprodusenter (batteri), mineralbearbeiding (prosess), materialbearbeiding, biofuel og flytende havvind.

– Dette er lange prosesser, men vi opplever god respons fra markedet på den største ferdig regulerte næringsparken i Norge. Vi er i tett dialog med store nasjonale og internasjonale aktører. Vi ser dette som en veldig positiv utvikling, men dette er bare første del av jobben Vi har mange fortrinn, men vi må fortsette å arbeide strategisk med å  utvikle de ulike aspektene ved parken, blant annet energi og  vanntilførsel. Vi må med andre ord prioritere de riktige oppgavene. Samarbeidet med RENergi-programmet har i så måte vært uvurderlig for å komme dit vi er i dag, sier Tiril Fjeld.

Millionkontrakt og grønn innovasjonspris

Ølen Betong AS ble nylig tildelt betongleveransen til et av landets største jernbaneprosjekter, Bane Nors utbygging av «Nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen». Leveransen er et samarbeid med Hokksund Betong, og er på ca. 230 000 kubikkmeter over tre-fire år, fordelt på en seks kilometer lang bergtunnel, en kulvert og en løsmassetunnel på rundt en kilometer. Veidekke er totalentreprenør for prosjektet, og kontraktsverdien er på over 250 millioner kroner.

– Dette er en langsiktig jobb som vil gi oss forutsigbarhet. Noe som er ekstra gledelig i disse tider, påpeker divisjonsleder Stian Berge til Haugesunds Avis. Prosjektet vil ha god sysselsettingseffekt for selskapet i hele perioden.

Grønn innovasjonspris

Ølen Betong har også deltatt i utviklingen av en innovativ metode for å sikre mindre avfall og mer gjenbruksmateriale av betongslam. Nylig vant prosjektet «Re-Con Zero» byggenæringens innovasjonspris.

Roar Vigre i Ølen Betong AS

– I Ølen Betong har vi vært fornøyde med Re-Con Zero-prosjektet, og ønsker å ta dette videre og tilpasse til andre lokasjoner hos oss. Vi tenker miljø og bærekraft i alle prosesser, derfor er dette et viktig prosjekt, forteller teknologileder i Ølen Betong, Roar Vigre til Medvind24.

Årlig produseres det rundt 600 millioner tonn betongslam ved vask av betongbiler. Ved hjelp av stein og pulver i trommelen på betongbilene, sørger Re-Con Zero for at bløt restbetong omdannes til tørt tilslag. Dette kan da benyttes som resirkulert tilslag i ny betong. Prosessen tar ikke mer enn fem minutter, og sørger for store reduksjoner innen avfallshåndtering og bedre utnyttelse av råstoffet.

Underbygger næringsparkens grønne fokus

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

– Ølen Betong var den aller første etableringen i Haugaland Næringspark tilbake i 2013, og det er utrolig spennende å følge utviklingen deres, og jeg vet at de har mange fremtidsrettede og gode prosjektene på gang. Arbeidet deres med Re-Con Zero passer veldig godt med vårt fokus på sirkulærøkonomi og grønn næringsutvikling, sier Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.

Ølen Betong ble etablert i Ølen i 1974, og er en av landets største betong- og betongvareprodusenter. Med 450 ansatte og 270 kjøretøyer, produseres og leverers betongløsninger for bygg og anlegg i hele Norge, samt i Nord-Vest Russland (Murmansk). Hovedkontoret er i Ølensvåg, 50 km fra Haugesund. Ølen Betong med datterbedrifter omsetter årlig for 1,5-1,7 mrd kroner. Ølen Betong med datterselskaper har betongproduksjon på over 30 steder i landet, samt i Murmansk. Det moderne blandeverket for ferdigbetong på Gismarvik ble åpnet 6. september 2013.