Ølen Betong med utsalg i parken

Ølen Betong kunne i dag endelig invitere til en litt uformell åpning av sitt nye utsalg i Haugaland Næringspark. Men det var ikke mer uformelt enn at Tysvær-ordfører Sigmund Lier høytidelig klippet snor, og erklærte utsalget for offisielt åpnet. Lier minnet om at Ølen Betong var første virksomhet som sikret seg tomt i Norges største næringspark.

– Dette er et supplement til produktene vi har, og butikken vil være åpen både for privat- og proffmarkedet, forteller Lars Norekvål, daglig leder i Ølen Betong.

– Med utsalget får vi utnyttet det nye bygget vårt til fulle. Her har vi ulike produkter blant fra Steinhardt, og mørtel fra Forsand Sandkompani, som jo er eid av Ølen Betong, forteller han.

Utsalgets hovedlager ligger på utsiden av bygget, med større elementer, som blant annet kan benyttes til produksjon av forstøtningsblokker.

– Dette er en veldig hyggelig dag, og Ølen Betong har fått et veldig fint utsalg. Så vet vi jo fra før at aktivitet avler aktivitet, så dette er med på å bidra til innholdet i parken, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Daglig leder i Ølen Betong, Lars Norekvål får blomster av daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld

Blir administrasjonsrådgiver i Norges største næringspark

Gaard Kvale har utdannelse innen markedsføring og har lang erfaring fra administrasjon, kundebehandling og anbudsprosesser fra flere ulike bransjer. Hun kommer fra stilling som Internal Bid Manager i ScaleAQ.

– Vi er et selskap i full drift, med hele 500 mål solgt eller utleid til ulike nærings- og industriaktører, og en stor havn med full aktivitet. Nå skjer det så mye hos oss, at vi er avhengige av flere hoder og hender for å holde tritt. Elisabeth har erfaring som er veldig relevant for oss, og vi gleder oss til å få henne med på laget om en måned, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Den nye rådgiveren har stor tro på mulighetene som ligger i Norges største ferdigregulerte industripark.

– Jeg opplever at det er utrolig stort potensiale i næringsparken for å få til spennende ting og bygge regionen. I tillegg er Haugaland Næringspark veldig fremtidsrettet, blant annet med fokus på bærekraftige og helhetlige løsninger, sier Elisabeth Gaard Kvale.

Gaard Kvale skal bistå organisasjonen på flere områder.

– Stillingsbeskrivelsen blir ganske bred, men jeg skal ha kontroll på næringsparkens ulike kommunikasjonsflater, samt å bistå Tiril på det administrative. Så dukker det nok opp flere oppgaver mens vi går, tror Elisabeth.

Teamet i Haugaland Næringspark består i tillegg av Finn Sæther (forretningsutvikling), Jarle Haukås (Prosjektleder Teknisk) og Karoline Sjøen Andersen (Strategisk rådgiver).

Denne gjengen får ny kollega: F.v.: Tiril Fjeld, Finn Sæther, Jarle Haukås og Karoline Sjøen Andersen

Tysvær årets vertskapskommune

Prisen deles ut til en kommune på bakgrunn av enkelttiltak på et konkret område, eller et godt helhetlig arbeid med bærekraftig næringsutvikling sammen med aktørene i næringslivet.

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld

– Dette er velfortjent og viktig for hele regionen vår! For Norges største regulerte Næringspark på Gismarvik er det særdeles viktig med en fremoverlent og offensiv kommune. Det er her de viktige areal og energikrevende etableringene på vestlandet skal komme.  Tysvær kommune som vertskommune har en meget engasjert ordfører som står på og jobber strategisk godt, ikke bare for Tysvær, men for hele regionen. Rådmannen og hans stab er alltid imøtekommende og vi opplever et veldig godt samarbeid og engasjement fra kommunen, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Haugaland Næringspark er blant aktørene som har nominert Tysvær kommune til den gjeve prisen, og ordfører Sigmund Lier ser prisen som en motivasjon til fortsatt satsing på næringsliv og industri i kommunen.

Tysvær-ordfører Sigmund Lier

– Dette gir en enorm inspirasjon til å fortsette arbeidet med å være en god vert, både for små og store etableringer. Vi ønsker all mulig næringsutvikling velkommen til Tysvær, og er opptatt av å legge til rette for at det skal være mulig å tjene penger her.  Vi ønsker å bygge både næringsliv, nettverk og industri, i tillegg til å legge til rette for gode samhandlingsplattformer. Jeg håper og tror at vi oppleves som reale og konstruktive, og at vi smiler. Vi er opptatt av å sørge for godt samarbeidsklima, og tar mer enn gjerne en kaffekopp når noen ønsker en prat, sier ordføreren.

Også Kårstø prosessanlegg gratulerer Tysvær kommune som vinner.

Kommunikasjonsleder hos Equinor, Ove Tungesvik

– Dette er veldig hyggelig og fortjent!. Tysvær kommune er en pådriver i forhold til energiomstilling, samt etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen sier alltid JA i forhold til dialog og samarbeid. Tysvær kommune med ordfører Sigmund Lier i spissen arbeider for at Equinor, og andre selskaper, skal lykkes, sier kommunikasjonsleder Ove Tungesvik i Equinor.

Tysvær kommune så tidlig potensialet i en regional næringspark og tok initiativ til etablering av Haugaland Næringspark allerede i 2001.  Enigheten med nabokommuner om eierskap og lokasjon av parken, strategisk plassert i forhold til både etablert og påtenkt infrastruktur og ikke minst nærhet til etablert industri. Lokasjonen legger til rette for ringvirkninger i samtlige eierkommuner.  Området på 5000 dekar ble regulert til industriformål som har gitt stor fleksibilitet til å skille ut tomter tilpasset hver enkelt etablering etter behov. I senere tid har kommunen vært behjelpelig med gjennomføring av tiltak for å ivareta viktig infrastruktur, og hele tiden i samarbeid med de andre eierkommunene. Lagånd og regionalt samarbeid står høyt i Tysvær kommune.

– Det at Haugaland Næringspark har en imøtekommende vertskommune- og ordfører gjør at både norsk og utenlandsk næringsliv føler seg velkommen hos oss. Vi anser prosessen som forbilledlig for kommuner over hele landet som ønsker seg ny, grønn industri, sier Tiril Fjeld.

 

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, sammen med ordfører i Tysvær, Sigmund Lier (t.v.), og rådmann Sigurd Eikje.

INDUSTRIKOMPETANSE FOR GRØNN VEKST PÅ HAUGALANDET

Tilgang på batterikompetanse blir helt avgjørende for etablering av storskala-satsninger innenfor batteriindustrien i Norge, viser en ny rapport fra Norsk industri, LO og Prosess21. Haugalandet har rikelig med relevant kompetanse, og det tette og gode samarbeidet mellom industrien og utdanningsinstitusjonene i regionen, er med på å sikre næringen kontinuerlig tilgang på oppdatert fagkunnskap.

Haugalandet har de siste 50 årene utviklet seg til å bli en av landets mest industri-intensive regioner, med prosessindustri, energi, kjøling og teknologiautomatisering som noen av kjerneområdene.

– Mange av de oljerelaterte selskapene i regionen består først og fremst av folk med industrikompetanse. Dette er en viktig årsak til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Industrisamarbeid med utdanningsinstitusjonene

Sentralt på Haugalandet står også det tett samarbeid mellom industrien og utdanningsinstitusjonene. For å sikre at industrien i regionen alltid har riktig og oppdatert kompetanse, tok Hydro initiativ til «Arbeidslivsråd for industrifag», der de samarbeider med Aibel, Dupont Norge, Eramet, Equinor, SYSCO, OPTEK, HSO- elfag, Haugaland Vekst, Fagopplæring Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland, de videregående skolene og NAV Nord Rogaland om utvikling og styrking av industrifagene innenfor fagopplæringen på Haugalandet, slik at de best mulig dekker de behovene industrien faktisk har.

Åse Bratthammer, rektor ved Åkrehamn videregående skole

– Arbeidslivsråd for industrifag skal sikre rekruttering av riktig kompetanse til rett tid, og det handler både om å sikre rekruttering fra ungdomskolene, men også omskolering og videreutdanning av voksne fagarbeidere, forteller Åse Bratthammer, rektor ved Åkrehamn videregående skole. Skolen har et tett og godt samarbeid med de andre yrkesfagskolene Karmsund og Haugaland.

– Vi er naturlignok godt kjent med Hydromodellen, og har alle de relevante fagene på fagbrevnivå på våre skoler. Og skulle det være behov for å få det opp på fagskolenivå, kan vi lett få til det også. Her kan vi omstille oss raskt, understreker Bratthammer.

Kjemi- og prosess-kompetansen er står spesielt sterkt. Med tunge aktører som Hydro, Equinor, Dupont, Eramet Sauda og smelteverket i Odda, har det blitt utdannet fagfolk gjennom veldig mange år. Rektor ved Karmsund videregående skole, Bente Romseland Døsen, er vant til å tilpasse seg indiustriens behov.

Fagskolene tilpasser seg

Bente Romseland Døsen, rektor ved Karmsund videregående skole

– De gangene Hydro har gitt oss beskjed om et økende behov for prosessoperatører, har vi raskt kunnet starte nye klasser – både for ungdommene og i økende grad også for voksne, som dermed raskt og effektivt får muligheten til å tilegne seg et nytt fagbrev bygget på den kompetansen de har fra før. Og når det er behov for flere fagoperatører med teknisk fagskole, tar vi inn AOF og Fagskolen Rogaland. Slik har vi sammen opprettet den første fagskolen i denne sektoren, der det administrative ligger i Stavanger, mens det faglige utdanningstilbudet er lagt til oss på Karmsund, sier Døsen.

De videregående yrkesfagskolene kan etablere nye klasser i rekrutteringsøyemed på få måneders varsel.

– Vi har et omstillingsdyktig næringsliv i regionen, og vi følger dem gjennom å omskolere våre lærerkrefter i tillegg til å hente inn ny og oppdatert fagkompetanse. Vi er i stand til å snu oss raskt rundt, både oss imellom og i samarbeid med industrien. Slik vi ser det, er oppdraget vårt å hele tiden å serve industrien med det de trenger. Da må vi bygge kompetanse ut fra behovene i industrien. Vi er i full gang med å forsterke voksenopplæringen ut fra føringene fra regjeringen, forteller Bratthammer.

Den grunnleggende industrikompetansen, bl.a. om hvordan kjemiprosesser foregår, får man på VG1 og VG2.

– På grunnlag av dette går vi i dialog med industrien for å sikre riktig fagkompetanse – sammen med dem. Vi har et omstillingsdyktig næringsliv i regionen, og vi følger dem i dette og omskolerer våre lærerkrefter i tillegg til å hente inn ny og oppdatert fagkompetanse, sier hun.

Med Høgskulen på lag

Som tidligere HR-sjef ved Hydro Karmøy Metallverk og deltaker i Arbeidslivsråd for industrifag, kjenner Torbjørn Heyerdahl industriens kompetansebehov godt. I dag er han dekan for fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, med base i Haugesund. Han forteller at HVL jobber aktivt sammen med næringene for å sikre utdanningsløp som er relevante, og for at næringene både skal bidra og å dra nytte av høgskolens forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Torbjørn Heyerdahl, dekan for fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet

– Høyere utdanning handler nettopp om forskningsbasert kunnskapsutvikling og kapasitet til å dekke arbeidslivets behov. Når det oppstår nye kompetansebehov, har Høgskulen på Vestlandet mange måter vi kan snu oss rundt på. Det kan handle om å tilby frittstående enkeltemner som tilsvarer 10-15 studiepoeng innenfor allerede godkjente utdanninger i på kort sikt. Årstudier skal vi kunne klare å få på plass i løpet av et halvt års tid, mens nye akkrediterte bachelorprogram kan være oppe å stå på halvannet år dersom alle forutsetningene er på plass. Vi er generelt opptatt av en god dialog med næringslivet og vi kan tilpasse oss raskt, forklarer Heyerdahl.

– En av styrkene ved HVL er at vi både er fleksible og handlekraftige, i tillegg kan vi trekke veksler på fagkompetanse fra hele organisasjonen og våre fem Campus. Slik kan vi også være med å bidra til at industrien får den kunnskapen og kompetansen de trenger, sier han og viser blant annet til hvordan fakultet for ingeniør- og naturvitenskap samt fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har en rekke utdanninger og emner rettet inn mot de nye grønne industrietableringene.

HVL er nå i en søkerprosess for å få status som et arbeidslivs- og profesjonsrettet universitet.

– Dette er noe som underbygger vår satsing på at praksisen ute i næringene skal prege forskningen og utdanningene vi tilbyr, sier Heyerdahl.

Omstillingsdyktig industriregion

Haugalandet er i dag en av landets mest industri-intensive regioner, og innenfor en radius på 15 minutter fra Haugaland Næringspark ligger Hydro Karmøy Metallverk, Equinor Kårstø Prosessanlegg og Aibels verft i Haugesund. Westcon i Ølen og Aker Kværner i Leirvik ligger også mindre enn en time unna. Sammen med en stor underskog av leverandører utgjør disse storaktørene en tett og fremoverlent industriklynge som sammen innehar unik og bred kompetanse.

Elisabeth Lie Nilsen, leder i NAV Marked Nord-Rogaland

– Industrien er blant de største næring i Nord-Rogaland, og 12,6% av de sysselsatte på Haugalandet arbeider innenfor industrien. I tillegg kommer innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråene, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Hun viser også til at også de mange oljerelaterte selskapene på Haugalandet først og fremst består av folk med industrikompetanse.

– Nettopp denne industribakgrunnen var en viktig årsak til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Lie Nilsen.

Karoline (26) engasjeres i Haugaland Næringspark

Karoline Sjøen Andersen (26) engasjeres som strategisk rådgiver i Haugaland Næringspark.

Hun gikk av som politisk rådgiver for tidligere olje- og energiminister Tina Bru når Solberg-regjeringen fratrådte for én måned siden. Karoline har en master i materialvitenskap for energi og nanoteknologi og har tidligere arbeidet blant annet som ingeniør i bærekraftig energi og som prosjektleder innen havvind. Hun er oppvokst i Tysvær, har en far fra Vindafjord, mor fra Karmøy og har selv hatt bostedsadresse i Haugesund de siste 12 årene.

– Det er utvilsomt et enormt potensial knyttet til det grønne skiftet i vår region og jeg ønsker å bidra til at vi utnytter disse mulighetene på best mulig måte. Som vaskeekte haugalending er det spesielt kjekt å jobbe for grønn industri og verdiskaping i regionen. Haugaland Næringspark er jo en av svært få lokasjoner i Norge som er gryteklare for de store grønne industrietableringene, og det føles ut som at jeg er på rett sted til rett tid, sier Karoline.

Haugaland Næringspark eies av kommunene Bokn, Tysvær, Vindafjord, Karmøy og Haugesund, og har som formål å skaffe grønne arbeidsplasser til regionen. Næringsparken består av 5000 dekar ferdigregulert industriområde og er strategisk plassert midt i smørøyet på Haugalandet, med kort avstand til både industri og infrastruktur.

– Vi er glade for å få Karoline med på laget. Hun har med seg tung erfaring som næringsparken vil dra god nytte av. Tempoet er høyt hos oss for tiden, og det skal fortløpende tas strategiske valg. Da er det viktig med et bredt lag, og jeg tror Karolines bidrag vil være til stor nytte for oss fremover,» sier daglig leder Tiril Fjeld.

Team Haugaland Næringspark: Tiril Fjeld, Finn Sæther, Jarle Haukås og Karoline Sjøen Andersen

Med seg på laget har hun fra før Jarle Haukås og Finn Sæther. Teamet skal utvides ytterligere, og Haugaland Næringspark søker nå kommunikasjonsrådgiver: https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=237384231

Sjøen Andersen engasjeres gjennom Fremje AS, i første omgang frem til april 2022.

Satser stort og grønt i Haugaland næringspark

Like innenfor inngangen til Haugaland Næringspark har Ølen Betongs nye signalbygg reist seg. Og det som ser majestetisk ut fra utsiden, er ikke mindre imponerende inni. Her er det benyttet betong i alle tenkelige varianter, og fokuset på effektiv og fornybar energiteknologi gir store fordeler.

– Vi lot oss inspirere av bygg med god miljørating, gjorde det mer betongpreget og tilpasset det våre behov. På taket har vi solcellepaneler som faktisk vil dekke 85% av byggets årlige strømbehov. Vi forventer totalt å produsere 106 000 kWh i året helt selv, noe som gir store besparelser på strømregningen I tillegg har vi seks energibrønner under bakken som styrer gulvvarmen i hallene og kjølingen i hele bygget, og vi har en 30 000 liters akkumuleringstank som samle vann på eiendommen og regnvann fra taket. Dette vil bli brukt i vaskeanlegget vårt, forteller Svein Atle Berge, daglig leder i Nordic Concrete Group –  eierselskapet til Ølen Betong.

Det nye signalbygget til Ølen Betong Group ligger like innenfor inngangen til Haugaland Næringspark på Gismarvik i Tysvær

Bygget er energimerket med klasse grønn A, og de ulike energiløsningene skaper synergier gjennom en felles energisentral. Konsernet som Ølen Betong er med i har 63 ulike produksjonsenheter rundt om i landet, og satsingen på solcelle-energi i Haugaland Næringspark oppleves som et interessant prosjekt.

– Jeg må jo innrømme at det var ekstra stilig å få første faktura fra Haugaland Kraft, med egen linje for kreditt på. Særlig når strømmen har blitt så dyr som i dag. Det blir spennende å følge dette framover og kanskje kan vi gjøre dette flere steder, sier Berge.

Næringsparken har flere lokasjonsfordeler

Ølen Betong var første selskap som kjøpte tomt i Haugaland Næringspark, og har vært der siden 2012.

– Vi trengte nytt blandeverk, og så næringsparken som en ideell lokasjon med kommende T-forbindelse og inngang til Rogfast. Etterhvert har vi også kjøpt flere tomter i parken, og dermed fått god tilgang på stein som er en ressurs i produksjonen. Vi hadde behov for nytt bilverksted, økt produksjonskapasitet for spesialprodukter og administrasjonsbygg. I tillegg er utsalgslageret for vann og avløpsprodukter flyttet i fra Haugesund til Gismarvik. Tomten i Ølen er sprengt, og på Gismarvik fikk vi jomfruelig mark å boltre oss på. Da har vi kunnet bygge så stort vi har ønsket. Det har gjort at vi kan både øke produksjonen, og også samle flere andre aktiviteter på én adresse, forklarer Berge.

GRØNT OG BETONG: Daglig leder i Haugaland Næringspark på besøk i det nye signalbygget til Svein Atle Berge, daglig leder i Ølen Betong Group

Litt av tanken med å utvide virksomhetene i Haugaland Næringspark, har også vært å komme nærmere regionsenteret.

Svein Atle Berge, daglig leder i Ølen Betong Group

– Det er viktig for oss å være attraktive i arbeidsmarkedet, og tilfanget er naturlig nok større i Tysvær, Haugesund og Karmøy enn hjemme i Ølensvåg. Med beliggenhet med inngangen til Rogfast vil vi også være nærmere Stavanger om få år. Plasseringen gjør også det nye administrasjonsbygget til et naturlig møtested, både med kunder og samarbeidspartnere utenfra som da får kort vei fra flyplassen, og til andre typer samlinger. Her kan vi ta imot besøk, holde kurs og ha sosiale tilstelninger – med kort vei for alle. Vi tenker at bygget gir oss mange gode muligheter for vekst og utvikling, sier Berge.

Kortreiste betongvarer

Næringsparkens sentrale plassering med eget havneanlegg, gir også effektiv logistikk, som bidrar til god og bærekraftig transport av råstoff og varer. At Ølen Betong har rikelig med stein på egen tomt forenkler distribusjonen, og muliggjør kortreiste leveranser både i selve parken og til regionen rundt. Det vil kunne bety mye for både økonomi- og miljøregnskapet til aktører som skal etablere seg i Norges største industripark.

– Vi har nok stein her i 10-15 år til, og med den årsproduksjonen vi har nå, så sparer vi nok årlig 50 båtlaster fra Ryfylket, mener Berge.

Teststasjon skal sikre økt bærekraft

I 2020 fikk Ølen Betong Klimaprisen for sitt fokus på avfallshåndtering og gjenbruk.

– Asfalt har kommet langt når det kommer til gjenbruk, og vi må få til det samme på betong. Gjennom prosjektet Grønn betong har vi sett på løsninger for dette, og har nå satt av 10 mål i Haugaland Næringspark til en egen teststasjon for håndtering av slam og fremtidens gjenbruk av betongrester. Målet må være god sirkulærøkonomi der så mye som mulig kan gå tilbake i produksjonen. Tanken er å samle inn rester og overskuddsmaterial fra egne produksjonsenheter i regionen og bruke det på nytt her, sier Berge.

Blandeverket i næringsparken ligger like ved det nye bygget

Administrasjonssenter

I 2018 slo Ølen Betong betongdelen av virksomheten sin sammen med Kongsvinger Betong, og etablerte Nordic Concrete Group, som er blitt en landsdekkende aktør.

Svein Atle Berge sammen med næringsparkens Tiril Fjeld i det nye administrasjonsbygget i Haugaland Næringspark

– Vi gjorde dette for å spisse aktiviteten, samle fellesfunksjoner og bli en sterk norsk aktør. Vi er store både i Stavanger og Bergen, og for oss ligger Haugaland Næringspark veldig sentralt. Totalt er vi ca 700 ansatte, driver 63 ulike fabrikker og har etablert systemer som gjør det enkelt å ekspandere.

Selskapene i Nordic Concrete Group hadde en brutto omsetning på ca 3,5 milliarder kroner i 2020.

K-Lab: Industrielt testsenter for ny teknologi

K-lab er eid av Equinor, men gjennomfører oppdrag for både interne kunder og ulike industrileverandører.

– Vi tester ny teknologi som skal ut på markedet, slik at implementering av teknologien på installasjoner skal være risikofritt. Målet er å hele tiden forbedre og tilgjengeliggjør teknologi, og få ferdig kvalifisert utstyr eller prosesser ut på markedet. Alt fra prosessutstyr, robotikk, droner, sensorteknologi, fornybarsatsinger til industrianlegg og selvsagt en god del knyttet til olje og gass. Noe av formålet er naturligvis å sikre flere gode verktøy i verktøykassen til Equinor, men vi er åpne for samarbeid med andre aktører som vil teste ut ulike teknologiløsninger, sier Kjetil Veslestøl Tveito, leder for K-Lab.

K-Lab kjører tester i så realistisk miljø som mulig for å unngå produksjonstap som følge av at utstyr feiler når det blir tatt i bruk. Et havari på f.eks subseautstyr under idriftsetting er langt fra en ønsket situasjon.

– Vi skal være et instrument for å muliggjøre vellykket implementering av nye teknologier og produksjonsstrømmer. Vi ser at mye av det vi har i porteføljen vår er veldig kompatibelt med ting som skjer videre innenfor det grønne skiftet i energisektoren, og flere av våre applikasjoner vil være svært nyttige med tanke på å simulere og teste ut i stor skala, sier Jarle Søvik, ressursleder for K-Lab.

K-Lab har fasilitetene, kompetansen, infrastrukturen og kraften som skal til for å kjøre reelle storskala-tester.

– Hos oss har vi en unik mulighet til å lære utstyret å kjenne fra bunnen av. Vi kan ta på, teste, inspisere og finne årsaker til feil, og får et helt unikt innblikk i teknologiene vi tester ut, forklarer Tveito. Vi kan dermed bruke kompetansen vi får til å optimalisere design på fremtidens utstyr

– Og den unike infrastrukturen gjør at vi har alt vi trenger til ulike oppsett og behov; her har vi tilgang på ferskvann, saltvann, dampanlegg, trykkluft, naturgass, ulike gasskomposisjoner, væsker og godt med kraft fra Kårstø-anlegget. Store arealer på Kårstø gir også mulighet for rask skalering fra testing til produksjonsanlegg, sier Søvik.

Optimalisering av kjølevannssystemer

Kjølevann er viktig for industrien, og K-Lab har tester nå som konkret går på å få opp påliteligheten og ned vedlikeholdsbehovet.

– Med sjøvann er det en universell utfordring at det lett gror belegg, og vi tester ny teknologi som skal bidra til at kjølingen fungerer bedre lenger uten behov for vedlikehold. Teknologien skal redusere groe og korrosjon, og har robotløsninger for rengjøringen. Slik unngår man nedetid i anlegget, forklarer Søvik.

Testing innebærer også nyttig feiling.

– Vi lykkes heldigvis oftere enn vi feiler, men å avdekke feil i design er en viktig del av prosessen med å få ting til å virke de settes i drift. Det er veldig besparende, både med tanke på tid og penger. En kunde sa det en gang slik: «Denne testen feilet, men nettopp derfor er det en av de mest vellykkede testene vi har hatt.», forteller han.

Fremtidsrettet robotikk

K-Lab har også stort fokus på robotikk, og tester mange typer droner og roboter. De ulike robotene har ulike oppdrag og bruksområder. Noen skal håndtere beredskapssituasjoner som vil være farlige for mennesker, andre vil kunne drive inspeksjon. Med robotinspeksjoner slipper man mye klargjøring, og man får samlet inn et godt datagrunnlag, forklarer Søvik.

– Målet er å gjøre dem fremtidsrettede, og sørge for at ulike systemer kan snakke sammen. Vi snakker om the Industrial Internet of Things (IIoT) og Industri 4.0, som totalt vil endre måten mennesker og maskiner samhandler på. Ved å la operatører og ingeniører få presentert all informasjon og analyser i ett system, vil det gjøre det enklere for dem å ta raske og riktige beslutninger, sier Tveito. K-lab er nettopp presentert som fremtidens IIoT-lab for Equinor, noe vi er svært entusiastiske og stolte over.

– Vi har nettopp vært gjennom en intensiv  utviklingsperiode for fuktighetsssensorer for rørisolasjon. I mange sammenhenger er det utfordrende med fuktig isolasjon, og den eneste måten å sikre at en ikke får korrosjonsproblemer er idag å skifte all isolasjon jevnlig. Det brukes dermed milliarder i industrien på å bytte tørr isolasjon helt unødvendig. Med sensorer som detekterer fuktighet tidlig, og 3D-systemer som gir oversikt over et helt anlegg, så har man full kontroll. K-Lab har for eksempel en digital tvilling av hele industrianlegget, og kan dermed teste ut robotikk på den digitale tvillingen. Vi ser også på hvordan vi kan implementere ny teknologi som kan varsle om behov for skifte av deler, der man enkelt får oversikt over hvilke deler som trengs, og som vi etter hvert vil kunne produsere selv ved hjelp av 3D-printing. Da har man kontroll på hele kretsløpet, forteller Tveito.

Synergier med Haugaland Næringspark

K-Lab ser store muligheter i å ha Haugaland Næringspark så tett på.

– Det er vanvittig spennende å se om vi kan trekke teknologi til regionen som vi kan teste hos oss og kjøre ut i fullskala f.eks i næringsparken eller på Kårstø. Her kan vi hjelpe hverandre, og vi er veldig åpne for spennende samarbeid med industri-aktører. Vi kan ikke stå alene, og vet at om vi lander en pilot, så lander vi fort flere. Dette er med på å gi regionen vår et konkurransefortrinn, poengterer Tveito.

K-Lab har også stort fokus på fornybart, og ser på hvilke teknologier som er interessante for Equinor å forfølge i fortsettelsen.

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark

– K-Lab har også mange muligheter for god sirkulærøkonomi her. Vi kan gjerne arbeide med prosjekter der det blir hydrogen til overs, og det er det helt sikkert andre som kan dra nytte av. Vi må tenke bredt, og bidra til å skape en hel verdistrøm. Da må vi ha god kontakt med mange ulike aktører. Det vil gi oss alle et løft, sier Tveito – og får støtte fra daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

– K-Lab representerer unike muligheter for industriaktører som vil etablere seg her. Vi er stolte av å ha et testsenter av denne dimensjonen i nabolaget, sier Fjeld.

 

Haugaland Næringspark i batterifinalen

Over 100 lokasjoner i hele Norge har gitt tilbud til de tre selskapenes store fabrikk-etablering, og etter flere runder er det nå klart at Haugaland Næringspark er blant finalistene.

Dette er gode nyheter for Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.

– Dette er godt nytt for hele Vestlandet, og bekrefter at Haugaland Næringspark er en av de best egnede lokasjonene for ny grønn industri i Norge. Vi ser med glede at de tre selskapene ser hvilke muligheter som ligger på Gismarvik for en etablering som dette. Vi har 5000 dekar som er ferdigregulert nettopp til formål som dette, samtidig som vi har rikelig tilgang på grønn kraft, infrastruktur på plass, og en unik beliggenhet midt i en sterk industriregion med mye relevant kompetanse og tilgang på arbeidskraft.

I følge de tre selskapene vil det være behov for rundt 2.000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning til nyetableringen.

– Det er en rekke forhold som vil være styrende for hvilken lokasjon selskapene til slutt velger å gå for, men vi mener vi har en helhetlig og god løsning som svarer til alle behovene fabrikken har, og ser Haugaland Næringspark som et svært godt alternativ, sier Fjeld.

– Det er selvsagt en jobb igjen før vi er endelig i mål, og som prosjektet selv sier i nyhetene i dag, kan forholdet til EU og straffetoll på EL-biler med norskproduserte batterier være en utfordring. Vi håper politikerne våre forstår viktigheten av å få orden på disse tingene.

Haugaland Næringspark eies av de fem kommunene Tysvær, Karmøy, Haugesund, Bokn og Vindafjord, og det er en samlet region som ønsker en etablering av batterifabrikken velkommen.

Her, i hjertet av Haugaland Næringspark, kan den nye batterifabrikken komme.

Flere statsrådsbesøk på én uke

Det er lite å si på interessen for Haugaland Næringspark om dagen, og kraftsituasjonen er med på å bidra til at pilene på mange måter peker mot Gismarvik. Forrige uke var Senterpartiet i Rogaland ved andrekandidat Lisa Marie Ness Klungland og varaordfører i Tysvær, Sven Ivar Dybdal på besøk, mandag denne uken ønsket landbruks- og matminister Olaug Bollestad å få en omvisning, og tirsdag var olje- og energiminister Tina Bru gjest i landets største regulerte næringspark.

– Det var spennende å se og høre om en næringspark som er så klar for de nye grønne industrietableringene i Norge, sa Bru etter besøket.

Olje- og energiminister Tina Bru i Haugaland Næringspark sammen med daglig leder Tiril Fjeld

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, er glad for interessen statsrådene legger for dagen.

– Det er kjekt å vise frem de mulighetene som ligger i Haugaland Næringspark, og flott å oppleve at statsrådene ser viktigheten av det arbeidet som er gjort i parken gjennom mange år, med ferdigregulerte arealer, utviklingen av havnen, infrastrukturen som er på plass og all den grønne kraften vi har tilgang til, sier daglig leder i Haugaland Næringspark.

Det har tatt tid å komme dit næringsparken er i dag, men det grundige forarbeidet som er gjort gir nå parken klare fortrinn.

– For store industrietableringer, er det ikke nok å finne et område, for dem finnes det mange av. Det som gjør Haugaland Næringspark ekstra attraktiv som lokasjon er at vi har alt klart. Forholdene ligger til rette, og det er mulig å komme i gang nokså umiddelbart. I tillegg ligger vi midt i en industririk region med en type kompetanse som betyr mye for de som vurderer å etablere seg, sier Fjeld.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sammen med flere Krf-politikere fra Rogaland på besøk i Haugaland Næringspark

Hun har på ingen måte opplevd politikerbesøkene som høflighetsvisitter eller PR-stunt.

– Jeg opplevde dem snarere som oppriktig interesserte, med gode spørsmål og et ektefølt engasjement for de grønne næringene og hvor den nye verdiskapingen skal skje. De kjenner regionen vår godt, og vet hva vi står for, sier Fjeld.

ROGALAND SP: andrekandidat Lisa Marie Ness Klungland og varaordfører i Tysvær, Sven Ivar Dybdal på besøk hos Tiril Fjeld i Haugaland Næringspark

 

 

Utvider teamet i Haugaland Næringspark

Haugaland Næringspark er en industripark på hele 5 000 dekar, ferdigregulert for areal- og energikrevende industri, som jobber aktivt med å tiltrekke seg blant annet storskala datasentre, batteriproduksjon og hydrogenproduksjon.

Tiril Fjeld har vært daglig leder for næringsparken siden sommeren 2019, og har nå ansatt et team rundt seg for å styrke arbeidet. Finn Sæther er ansatt som forretningsutvikler, mens Jarle Haukas er teknisk prosjektleder.

TEAMET I HAUGALAND NÆRINGSPARK: F.v.: Forretningsutvikler Finn Sæther, daglig leder Tiril Fjeld og teknisk prosjektleder Jarle Haukås

Viktig kompetanse

Sæther har ingeniørbakgrunn fra Forsvaret og de siste årene har han arbeidet med salg innenfor teknologi og IT-bransjen, blant annet hos Konica Minolta og Glass & Låsservice.

– Jeg er veldig glad for å ha fått Finn med på laget, og som forretningsutvikler vil han være en sterk bidragsyter i salgsprosessene mot nye etableringer i parken, sier Fjeld.

Jarle Haukås har lang erfaring innen energisektoren og bygg og anlegg, blant annet fra Statsbygg, Haugaland Kraft og Tysvær kommune.

– Jarle har en viktig rolle i den daglige driften, og har blant annet ansvar for å videreutvikle infrastrukturen i næringsparken, sier Fjeld.

Parken for de nye grønne arbeidsplassene

Norges største regulerte næringspark ligger sentralt plassert midt i en stor industriregion. Parken har også rikelig tilgang på fiber og kraft, og industrigassen fra Kårstø passerer forbi på sin vei mot kontinentet. Parken har eget havneanlegg med stor dypvannskai like ved Norges mest trafikkerte skipsled og kort vei til det Europeiske markedet.

Flere virksomheter er etablert i næringsparken allerede, og med fokus på sirkulærøkonomi og grønn energi har de fem eierkommunene på Haugalandet, Karmøy, Haugesund, Tysvær, Bokn og Vindafjord, et ønske om at parken kan bli Norges grønne og bærekraftige svar på Silicon Valley.

En liten del av den 5000 dekar store næringsparken på Gismarvik