Satser stort og grønt i Haugaland næringspark

Like innenfor inngangen til Haugaland Næringspark har Ølen Betongs nye signalbygg reist seg. Og det som ser majestetisk ut fra utsiden, er ikke mindre imponerende inni. Her er det benyttet betong i alle tenkelige varianter, og fokuset på effektiv og fornybar energiteknologi gir store fordeler.

– Vi lot oss inspirere av bygg med god miljørating, gjorde det mer betongpreget og tilpasset det våre behov. På taket har vi solcellepaneler som faktisk vil dekke 85% av byggets årlige strømbehov. Vi forventer totalt å produsere 106 000 kWh i året helt selv, noe som gir store besparelser på strømregningen I tillegg har vi seks energibrønner under bakken som styrer gulvvarmen i hallene og kjølingen i hele bygget, og vi har en 30 000 liters akkumuleringstank som samle vann på eiendommen og regnvann fra taket. Dette vil bli brukt i vaskeanlegget vårt, forteller Svein Atle Berge, daglig leder i Nordic Concrete Group –  eierselskapet til Ølen Betong.

Det nye signalbygget til Ølen Betong Group ligger like innenfor inngangen til Haugaland Næringspark på Gismarvik i Tysvær

Bygget er energimerket med klasse grønn A, og de ulike energiløsningene skaper synergier gjennom en felles energisentral. Konsernet som Ølen Betong er med i har 63 ulike produksjonsenheter rundt om i landet, og satsingen på solcelle-energi i Haugaland Næringspark oppleves som et interessant prosjekt.

– Jeg må jo innrømme at det var ekstra stilig å få første faktura fra Haugaland Kraft, med egen linje for kreditt på. Særlig når strømmen har blitt så dyr som i dag. Det blir spennende å følge dette framover og kanskje kan vi gjøre dette flere steder, sier Berge.

Næringsparken har flere lokasjonsfordeler

Ølen Betong var første selskap som kjøpte tomt i Haugaland Næringspark, og har vært der siden 2012.

– Vi trengte nytt blandeverk, og så næringsparken som en ideell lokasjon med kommende T-forbindelse og inngang til Rogfast. Etterhvert har vi også kjøpt flere tomter i parken, og dermed fått god tilgang på stein som er en ressurs i produksjonen. Vi hadde behov for nytt bilverksted, økt produksjonskapasitet for spesialprodukter og administrasjonsbygg. I tillegg er utsalgslageret for vann og avløpsprodukter flyttet i fra Haugesund til Gismarvik. Tomten i Ølen er sprengt, og på Gismarvik fikk vi jomfruelig mark å boltre oss på. Da har vi kunnet bygge så stort vi har ønsket. Det har gjort at vi kan både øke produksjonen, og også samle flere andre aktiviteter på én adresse, forklarer Berge.

GRØNT OG BETONG: Daglig leder i Haugaland Næringspark på besøk i det nye signalbygget til Svein Atle Berge, daglig leder i Ølen Betong Group

Litt av tanken med å utvide virksomhetene i Haugaland Næringspark, har også vært å komme nærmere regionsenteret.

Svein Atle Berge, daglig leder i Ølen Betong Group

– Det er viktig for oss å være attraktive i arbeidsmarkedet, og tilfanget er naturlig nok større i Tysvær, Haugesund og Karmøy enn hjemme i Ølensvåg. Med beliggenhet med inngangen til Rogfast vil vi også være nærmere Stavanger om få år. Plasseringen gjør også det nye administrasjonsbygget til et naturlig møtested, både med kunder og samarbeidspartnere utenfra som da får kort vei fra flyplassen, og til andre typer samlinger. Her kan vi ta imot besøk, holde kurs og ha sosiale tilstelninger – med kort vei for alle. Vi tenker at bygget gir oss mange gode muligheter for vekst og utvikling, sier Berge.

Kortreiste betongvarer

Næringsparkens sentrale plassering med eget havneanlegg, gir også effektiv logistikk, som bidrar til god og bærekraftig transport av råstoff og varer. At Ølen Betong har rikelig med stein på egen tomt forenkler distribusjonen, og muliggjør kortreiste leveranser både i selve parken og til regionen rundt. Det vil kunne bety mye for både økonomi- og miljøregnskapet til aktører som skal etablere seg i Norges største industripark.

– Vi har nok stein her i 10-15 år til, og med den årsproduksjonen vi har nå, så sparer vi nok årlig 50 båtlaster fra Ryfylket, mener Berge.

Teststasjon skal sikre økt bærekraft

I 2020 fikk Ølen Betong Klimaprisen for sitt fokus på avfallshåndtering og gjenbruk.

– Asfalt har kommet langt når det kommer til gjenbruk, og vi må få til det samme på betong. Gjennom prosjektet Grønn betong har vi sett på løsninger for dette, og har nå satt av 10 mål i Haugaland Næringspark til en egen teststasjon for håndtering av slam og fremtidens gjenbruk av betongrester. Målet må være god sirkulærøkonomi der så mye som mulig kan gå tilbake i produksjonen. Tanken er å samle inn rester og overskuddsmaterial fra egne produksjonsenheter i regionen og bruke det på nytt her, sier Berge.

Blandeverket i næringsparken ligger like ved det nye bygget

Administrasjonssenter

I 2018 slo Ølen Betong betongdelen av virksomheten sin sammen med Kongsvinger Betong, og etablerte Nordic Concrete Group, som er blitt en landsdekkende aktør.

Svein Atle Berge sammen med næringsparkens Tiril Fjeld i det nye administrasjonsbygget i Haugaland Næringspark

– Vi gjorde dette for å spisse aktiviteten, samle fellesfunksjoner og bli en sterk norsk aktør. Vi er store både i Stavanger og Bergen, og for oss ligger Haugaland Næringspark veldig sentralt. Totalt er vi ca 700 ansatte, driver 63 ulike fabrikker og har etablert systemer som gjør det enkelt å ekspandere.

Selskapene i Nordic Concrete Group hadde en brutto omsetning på ca 3,5 milliarder kroner i 2020.

K-Lab: Industrielt testsenter for ny teknologi

K-lab er eid av Equinor, men gjennomfører oppdrag for både interne kunder og ulike industrileverandører.

– Vi tester ny teknologi som skal ut på markedet, slik at implementering av teknologien på installasjoner skal være risikofritt. Målet er å hele tiden forbedre og tilgjengeliggjør teknologi, og få ferdig kvalifisert utstyr eller prosesser ut på markedet. Alt fra prosessutstyr, robotikk, droner, sensorteknologi, fornybarsatsinger til industrianlegg og selvsagt en god del knyttet til olje og gass. Noe av formålet er naturligvis å sikre flere gode verktøy i verktøykassen til Equinor, men vi er åpne for samarbeid med andre aktører som vil teste ut ulike teknologiløsninger, sier Kjetil Veslestøl Tveito, leder for K-Lab.

K-Lab kjører tester i så realistisk miljø som mulig for å unngå produksjonstap som følge av at utstyr feiler når det blir tatt i bruk. Et havari på f.eks subseautstyr under idriftsetting er langt fra en ønsket situasjon.

– Vi skal være et instrument for å muliggjøre vellykket implementering av nye teknologier og produksjonsstrømmer. Vi ser at mye av det vi har i porteføljen vår er veldig kompatibelt med ting som skjer videre innenfor det grønne skiftet i energisektoren, og flere av våre applikasjoner vil være svært nyttige med tanke på å simulere og teste ut i stor skala, sier Jarle Søvik, ressursleder for K-Lab.

K-Lab har fasilitetene, kompetansen, infrastrukturen og kraften som skal til for å kjøre reelle storskala-tester.

– Hos oss har vi en unik mulighet til å lære utstyret å kjenne fra bunnen av. Vi kan ta på, teste, inspisere og finne årsaker til feil, og får et helt unikt innblikk i teknologiene vi tester ut, forklarer Tveito. Vi kan dermed bruke kompetansen vi får til å optimalisere design på fremtidens utstyr

– Og den unike infrastrukturen gjør at vi har alt vi trenger til ulike oppsett og behov; her har vi tilgang på ferskvann, saltvann, dampanlegg, trykkluft, naturgass, ulike gasskomposisjoner, væsker og godt med kraft fra Kårstø-anlegget. Store arealer på Kårstø gir også mulighet for rask skalering fra testing til produksjonsanlegg, sier Søvik.

Optimalisering av kjølevannssystemer

Kjølevann er viktig for industrien, og K-Lab har tester nå som konkret går på å få opp påliteligheten og ned vedlikeholdsbehovet.

– Med sjøvann er det en universell utfordring at det lett gror belegg, og vi tester ny teknologi som skal bidra til at kjølingen fungerer bedre lenger uten behov for vedlikehold. Teknologien skal redusere groe og korrosjon, og har robotløsninger for rengjøringen. Slik unngår man nedetid i anlegget, forklarer Søvik.

Testing innebærer også nyttig feiling.

– Vi lykkes heldigvis oftere enn vi feiler, men å avdekke feil i design er en viktig del av prosessen med å få ting til å virke de settes i drift. Det er veldig besparende, både med tanke på tid og penger. En kunde sa det en gang slik: «Denne testen feilet, men nettopp derfor er det en av de mest vellykkede testene vi har hatt.», forteller han.

Fremtidsrettet robotikk

K-Lab har også stort fokus på robotikk, og tester mange typer droner og roboter. De ulike robotene har ulike oppdrag og bruksområder. Noen skal håndtere beredskapssituasjoner som vil være farlige for mennesker, andre vil kunne drive inspeksjon. Med robotinspeksjoner slipper man mye klargjøring, og man får samlet inn et godt datagrunnlag, forklarer Søvik.

– Målet er å gjøre dem fremtidsrettede, og sørge for at ulike systemer kan snakke sammen. Vi snakker om the Industrial Internet of Things (IIoT) og Industri 4.0, som totalt vil endre måten mennesker og maskiner samhandler på. Ved å la operatører og ingeniører få presentert all informasjon og analyser i ett system, vil det gjøre det enklere for dem å ta raske og riktige beslutninger, sier Tveito. K-lab er nettopp presentert som fremtidens IIoT-lab for Equinor, noe vi er svært entusiastiske og stolte over.

– Vi har nettopp vært gjennom en intensiv  utviklingsperiode for fuktighetsssensorer for rørisolasjon. I mange sammenhenger er det utfordrende med fuktig isolasjon, og den eneste måten å sikre at en ikke får korrosjonsproblemer er idag å skifte all isolasjon jevnlig. Det brukes dermed milliarder i industrien på å bytte tørr isolasjon helt unødvendig. Med sensorer som detekterer fuktighet tidlig, og 3D-systemer som gir oversikt over et helt anlegg, så har man full kontroll. K-Lab har for eksempel en digital tvilling av hele industrianlegget, og kan dermed teste ut robotikk på den digitale tvillingen. Vi ser også på hvordan vi kan implementere ny teknologi som kan varsle om behov for skifte av deler, der man enkelt får oversikt over hvilke deler som trengs, og som vi etter hvert vil kunne produsere selv ved hjelp av 3D-printing. Da har man kontroll på hele kretsløpet, forteller Tveito.

Synergier med Haugaland Næringspark

K-Lab ser store muligheter i å ha Haugaland Næringspark så tett på.

– Det er vanvittig spennende å se om vi kan trekke teknologi til regionen som vi kan teste hos oss og kjøre ut i fullskala f.eks i næringsparken eller på Kårstø. Her kan vi hjelpe hverandre, og vi er veldig åpne for spennende samarbeid med industri-aktører. Vi kan ikke stå alene, og vet at om vi lander en pilot, så lander vi fort flere. Dette er med på å gi regionen vår et konkurransefortrinn, poengterer Tveito.

K-Lab har også stort fokus på fornybart, og ser på hvilke teknologier som er interessante for Equinor å forfølge i fortsettelsen.

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark

– K-Lab har også mange muligheter for god sirkulærøkonomi her. Vi kan gjerne arbeide med prosjekter der det blir hydrogen til overs, og det er det helt sikkert andre som kan dra nytte av. Vi må tenke bredt, og bidra til å skape en hel verdistrøm. Da må vi ha god kontakt med mange ulike aktører. Det vil gi oss alle et løft, sier Tveito – og får støtte fra daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

– K-Lab representerer unike muligheter for industriaktører som vil etablere seg her. Vi er stolte av å ha et testsenter av denne dimensjonen i nabolaget, sier Fjeld.

 

Haugaland Næringspark i batterifinalen

Over 100 lokasjoner i hele Norge har gitt tilbud til de tre selskapenes store fabrikk-etablering, og etter flere runder er det nå klart at Haugaland Næringspark er blant finalistene.

Dette er gode nyheter for Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.

– Dette er godt nytt for hele Vestlandet, og bekrefter at Haugaland Næringspark er en av de best egnede lokasjonene for ny grønn industri i Norge. Vi ser med glede at de tre selskapene ser hvilke muligheter som ligger på Gismarvik for en etablering som dette. Vi har 5000 dekar som er ferdigregulert nettopp til formål som dette, samtidig som vi har rikelig tilgang på grønn kraft, infrastruktur på plass, og en unik beliggenhet midt i en sterk industriregion med mye relevant kompetanse og tilgang på arbeidskraft.

I følge de tre selskapene vil det være behov for rundt 2.000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning til nyetableringen.

– Det er en rekke forhold som vil være styrende for hvilken lokasjon selskapene til slutt velger å gå for, men vi mener vi har en helhetlig og god løsning som svarer til alle behovene fabrikken har, og ser Haugaland Næringspark som et svært godt alternativ, sier Fjeld.

– Det er selvsagt en jobb igjen før vi er endelig i mål, og som prosjektet selv sier i nyhetene i dag, kan forholdet til EU og straffetoll på EL-biler med norskproduserte batterier være en utfordring. Vi håper politikerne våre forstår viktigheten av å få orden på disse tingene.

Haugaland Næringspark eies av de fem kommunene Tysvær, Karmøy, Haugesund, Bokn og Vindafjord, og det er en samlet region som ønsker en etablering av batterifabrikken velkommen.

Her, i hjertet av Haugaland Næringspark, kan den nye batterifabrikken komme.

Flere statsrådsbesøk på én uke

Det er lite å si på interessen for Haugaland Næringspark om dagen, og kraftsituasjonen er med på å bidra til at pilene på mange måter peker mot Gismarvik. Forrige uke var Senterpartiet i Rogaland ved andrekandidat Lisa Marie Ness Klungland og varaordfører i Tysvær, Sven Ivar Dybdal på besøk, mandag denne uken ønsket landbruks- og matminister Olaug Bollestad å få en omvisning, og tirsdag var olje- og energiminister Tina Bru gjest i landets største regulerte næringspark.

– Det var spennende å se og høre om en næringspark som er så klar for de nye grønne industrietableringene i Norge, sa Bru etter besøket.

Olje- og energiminister Tina Bru i Haugaland Næringspark sammen med daglig leder Tiril Fjeld

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, er glad for interessen statsrådene legger for dagen.

– Det er kjekt å vise frem de mulighetene som ligger i Haugaland Næringspark, og flott å oppleve at statsrådene ser viktigheten av det arbeidet som er gjort i parken gjennom mange år, med ferdigregulerte arealer, utviklingen av havnen, infrastrukturen som er på plass og all den grønne kraften vi har tilgang til, sier daglig leder i Haugaland Næringspark.

Det har tatt tid å komme dit næringsparken er i dag, men det grundige forarbeidet som er gjort gir nå parken klare fortrinn.

– For store industrietableringer, er det ikke nok å finne et område, for dem finnes det mange av. Det som gjør Haugaland Næringspark ekstra attraktiv som lokasjon er at vi har alt klart. Forholdene ligger til rette, og det er mulig å komme i gang nokså umiddelbart. I tillegg ligger vi midt i en industririk region med en type kompetanse som betyr mye for de som vurderer å etablere seg, sier Fjeld.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sammen med flere Krf-politikere fra Rogaland på besøk i Haugaland Næringspark

Hun har på ingen måte opplevd politikerbesøkene som høflighetsvisitter eller PR-stunt.

– Jeg opplevde dem snarere som oppriktig interesserte, med gode spørsmål og et ektefølt engasjement for de grønne næringene og hvor den nye verdiskapingen skal skje. De kjenner regionen vår godt, og vet hva vi står for, sier Fjeld.

ROGALAND SP: andrekandidat Lisa Marie Ness Klungland og varaordfører i Tysvær, Sven Ivar Dybdal på besøk hos Tiril Fjeld i Haugaland Næringspark

 

 

Utvider teamet i Haugaland Næringspark

Haugaland Næringspark er en industripark på hele 5 000 dekar, ferdigregulert for areal- og energikrevende industri, som jobber aktivt med å tiltrekke seg blant annet storskala datasentre, batteriproduksjon og hydrogenproduksjon.

Tiril Fjeld har vært daglig leder for næringsparken siden sommeren 2019, og har nå ansatt et team rundt seg for å styrke arbeidet. Finn Sæther er ansatt som forretningsutvikler, mens Jarle Haukas er teknisk prosjektleder.

TEAMET I HAUGALAND NÆRINGSPARK: F.v.: Forretningsutvikler Finn Sæther, daglig leder Tiril Fjeld og teknisk prosjektleder Jarle Haukås

Viktig kompetanse

Sæther har ingeniørbakgrunn fra Forsvaret og de siste årene har han arbeidet med salg innenfor teknologi og IT-bransjen, blant annet hos Konica Minolta og Glass & Låsservice.

– Jeg er veldig glad for å ha fått Finn med på laget, og som forretningsutvikler vil han være en sterk bidragsyter i salgsprosessene mot nye etableringer i parken, sier Fjeld.

Jarle Haukås har lang erfaring innen energisektoren og bygg og anlegg, blant annet fra Statsbygg, Haugaland Kraft og Tysvær kommune.

– Jarle har en viktig rolle i den daglige driften, og har blant annet ansvar for å videreutvikle infrastrukturen i næringsparken, sier Fjeld.

Parken for de nye grønne arbeidsplassene

Norges største regulerte næringspark ligger sentralt plassert midt i en stor industriregion. Parken har også rikelig tilgang på fiber og kraft, og industrigassen fra Kårstø passerer forbi på sin vei mot kontinentet. Parken har eget havneanlegg med stor dypvannskai like ved Norges mest trafikkerte skipsled og kort vei til det Europeiske markedet.

Flere virksomheter er etablert i næringsparken allerede, og med fokus på sirkulærøkonomi og grønn energi har de fem eierkommunene på Haugalandet, Karmøy, Haugesund, Tysvær, Bokn og Vindafjord, et ønske om at parken kan bli Norges grønne og bærekraftige svar på Silicon Valley.

En liten del av den 5000 dekar store næringsparken på Gismarvik

Datasenter-avtale

Avtalen sikrer Rennesøy-selskapet Green Mountain mulighet til å realisere sine planer om datasenterutbygging på Gismarvik. Selskapet har store vekstambisjoner og Gismarvik er et av områdene de lenge har vurdert for datasenterutbygging. Tidligere har ankepunktet vært tilgjengelighet på strøm, men med Statnetts planlagte transformatorstasjonen i parken på hele 500MW, er denne utfordringen løst innen 4-5 år.

Økt krafttilgang muliggjør byggestart neste år

Administrerende direktør i Green Mountain, Tor Kristian Gyland

– Vi kan likevel starte første byggefase så tidlig som 2022 slik strømsituasjonen er nå. Vi har flere internasjonale selskaper som er interessert, sier administrerende direktør i Green Mountain, Tor Kristian Gyland. 

Det er den økende etterspørselen etter datalagring og spesielt interessen fra internasjonale aktører som gjør at Green Mountain stadig ser på nye områder for videreutvikling. Norges verdibudskap om fornybar energi, lave strømpriser, stabile rammebetingelser og god fibertilgang klinger godt i ørene på internasjonale selskaper.

– Med NO-UK-kabelen som snart blir realisert styrker dette verdibudskapet seg ytterligere på fibersiden. Vi ser også store muligheter til å samarbeide med annen type industri som skal etableres i området. Samarbeid hvor restvarmen fra datasenteret kan gjenbrukes i sirkulære prosjekter er spesielt aktuelt, sier Gyland.

Næringsparken satser på datasentre

Daglig leder i parken, Tiril Fjeld, ser stort potensial i etablering av nye grønne industrier på området.

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark

– Dette er helt i tråd med ambisjonene til Haugaland Næringspark, og med den infrastrukturen vi har på plass, kompetansen som finnes på Haugalandet, og rikelig med tilgang på ren energi, vil vi være en god lokasjon for et datasenter av denne typen. Vi ønsker Green Mountain velkommen, og ser frem til den videre prosess, sier Fjeld.

Om Green Mountain

Green Mountain designer, bygger og drifter svært sikre, innovative og bærekraftige datasentre for samlokalisering i Norge. Datasentrene opererer med 100% fornybar strøm og bruk av innovative kjøleløsninger og det norske klimaet gjør dem svært energieffektive.

Datasenteret i nærheten av Stavanger (DC1-Stavanger) er bygget dypt inne i et fjell i et tidligere høysikkerhets-NATO-ammunisjonslager. Datasenteret i Telemark (DC2-Telemark) ligger i «vuggen av vannkraft» i Norge med nærhet til flere lokale vannkraftverk. Det nye datasenteret på Enebakk (DC3-Oslo) ligger like utenfor Oslo, Norges hovedstad.

Green Mountain er en av de største datasenteroperatørene i Norden, og opplever sterk vekst. Blant kundene er store internasjonale kunder innen Cloud, Banking / Finance, HPC, Automotive og mer.

Ett hakk nærmere batterifabrikk

Panasonic, Hydro og Equinor planlegger en stor batterifabrikk sammen i Norge, og inviterte før jul norske kommuner og regioner til å komme med tilbud om lokalisering av en eventuell ny fabrikken.

Hele 88 lokasjoner i hele Norge har tilbudt lokasjoner til fabrikk-etableringen, og det ble nylig kjent at Haugaland Næringspark er blant de 20 tilbyderne som de tre selskapene tar med seg videre i prosessen.

Daglig leder i Haugaland Næringspark er godt fornøyd med å være med videre.

Tiril Fjeld viser hvor batterifabrikken i Haugaland Næringspark kan komme.

– Dette er selvsagt veldig gledelig! Haugaland Næringspark kan levere på alle behovene som batterifabrikken har. Vi er en 5000 dekar stor industripark regulert til nettopp et formål som dette, vi har infrastruktur på plass, i tillegg til at vi har en unik beliggenhet midt i en sterk industriregion med mye relevant kompetanse og tilgang på arbeidskraft.

De tre selskapene har anslått at det vil være behov for rundt 2.000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning til nyetableringen. Selskapene skal nå arbeide videre med de ulike alternativene.

– Det er mange ting som vil være styrende for hva selskapene vektlegger, men vi mener vi har en helhetlig og god løsning, og håper derfor på å få være med helt inn, sier Fjeld.

Haugaland Næringspark eies av de fem kommunene Tysvær, Karmøy, Haugesund, Bokn og Vindafjord, og det er en samlet region som ønsker en etablering av batterifabrikken velkommen.

Hele dette området i Haugaland Næringspark er satt av til batterifabrikk.

Et industrityngdepunkt på Vestlandet

Haugaland Næringspark ligger midt i sentrum av en sterk og tradisjonsrik industriregion, noe som gir svært gode synergimuligheter.

Hovedbilde (Foto: Hydro/Marius Motrøen)

Helt siden vikingtiden har Haugalandet hatt en strategisk plassering langs Nordsjøen, på grunn av regionens naturressurser og ideelle plassering for utstrakt kontakt med kontinentet. De siste 50 årene har Haugalandet utviklet seg til å bli en svært industri-intensiv region, med prosessindustri, energi, kjøling og teknologiautomatisering som noen av kjerneområdene.

Aibel-ansatte i arbeid på Equinors prosessanlegg på Kårstø (Foto: Aibel/Øyvind Sætre)

Innenfor en radius på 15 minutter fra Haugaland Næringspark ligger Hydro Karmøy Aluminium, Equinor Kårstø Prosessanlegg og Aibels verft i Haugesund. Westcon i Ølen og Aker Kværner i Leirvik ligger også mindre enn en time unna. Sammen med en stor underskog av leverandører utgjør disse storaktørene en tett og fremoverlent industriklynge som sammen innehar unik og bred kompetanse.

Omstillingsevne

– Industrien er blant de største næring i Nord-Rogaland, og 12,6% av de sysselsatte på Haugalandet arbeider innenfor industrien. I tillegg kommer innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråene, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Hun viser også til at også de mange oljerelaterte selskapene på Haugalandet først og fremst består av folk med industrikompetanse.

Elisabeth Lie Nilsen, Leder NAV Marked Nord-Rogaland (Foto: NAV)

– Det var nettopp denne industribakgrunnen som var mye av grunnen til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Lie Nilsen.

Bruker 1 milliard i året på lokale underleverandører

Verftsleder for Aibel Haugesund, Ole Sandvik, opplever å ha et stort nettverk av gode underleverandører rundt seg på Haugalandet.

Ole Sandvik, verftsleder Aibel Haugesund (Foto: Næringsforeningen Haugalandet)

– Når vi trenger hjelp utenfra, er vi et selskap som går bredt ut, og det er ikke sånn at lokale leverandører får jobber bare fordi de holder til i nærheten. Men vi ser at det er høy kompetanse her, og at de er konkurransedyktige, så i et vanlig år handler vi lokale tjenester for 1 milliard kroner på Haugalandet. Det sier jo litt om hvordan vi opplever nivået her, sier Sandvik.

Også Aibel-sjefen mener det er sto omstillingsevnen på Haugalandet.

– I Aibel har vi i alle år vært flinke til å snu oss når tidene har krevd det, og det er en evne det er helt nødvendig å ha med seg. Jeg opplever at industrien på Haugalandet er veldig på når det kommer til grønn omstilling, at Næringsforeningen er flinke til å sette fokus på det. Det er noe mange på Haugalandet er opptatt av, og jeg har inntrykk av at det både er vilje og evne til å omstille seg, sier Sandvik.

Stor bredde

Næringslivet i regionen er differensiert og har mange bein å stå på. I tillegg industrikompetansen på Haugalandet, har regionen også en sterk maritim klynge, med flere store rederier som ruver i internasjonal målestokk. Her er også stor vekst av nye spennende bedrifter innen fiskeoppdrett, fôrflåter og merder. Haugalandet har også tunge fagmiljø innen elektronikk, datateknologi, gass, bygg- og anlegg, samt et spennende innovasjonsmiljø.

Hydro Karmøys teknologipilot har den mest energieffektive aluminiumsproduksjonen i verden (Foto: Hydro/Marius Motrøen)

Hydros vellykkede Teknologipilot for reduksjon i energiforbruket i aluminiumsproduksjon på Karmøy nylig, er et godt eksempel på prosjekt som krever innovasjon og det siste innen produksjonsteknologi. Resultatet vil redusere energiforbruket Hydro på Karmøy har også viktig og innovativ valseverkskompetanse som kan gi synergier til en batterinæring.

– Det gir en veldig god bredde i kompetanse. Noe som har vært med på å gi industrien på Haugalandet god ballast, er at det i tillegg til de viktige papir-ingeniørene også er mange ettertraktede yrkesvei-ingeniører med fagbrev, sier Lie Nilsen.

Gode på kjølevann

Mange av de etablerte industriaktørene på Haugalandet har svært god kompetanse på å utnytte sjøvann til kjøling, og med egen dypvannskai har Haugaland Næringspark gode kjølevannsmuligheter.

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark, ved dypvannskaien i parken.

– Mange tjenesteleverandører har utviklet stor kjølerelatert kompetanse, som dykking, inspeksjon, rengjøring av inntaksledninger, kompetanse på pumper og varmevekslere osv, forteller daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Kompetansesamarbeid

For å sikre at industrien i regionen alltid har riktig kompetanse, har de gått sammen i Arbeidslivsråd for industrifag.

– Hydro tok initiativet til å samle Aibel, Dupont Norge, Eramet, Equinor, OPTEK, HSO- elfag, Haugaland Vekst, Fagopplæring Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland, de videregående skolene og oss i NAV Nord Rogaland for å samarbeide om utvikling og styrking av industrifagene på fagopplæring på Haugalandet ut fra de behovene industrien faktisk har, forteller Elisabeth Lie Nilsen.

Haugaland Næringspark, midt i sentrum av en sterk og tradisjonsrik industriregion

Vil ha batterifabrikk til Haugaland Næringspark

Haugaland Næringspark håper å kunne bli lokasjonen for en ny stor batterifabrikk som skal etableres i Norge. – Når vi ser hvilke behov fabrikken har, vil vi være en helt ideell lokasjon, mener daglig leder Tiril Fjeld.

Panasonic, Hydro og Equinor planlegger en stor batterifabrikk sammen i Norge, og har invitert norske kommuner og regioner til å komme med tilbud om lokalisering av den nye fabrikken. Anbudet fokuserer på å bruke norsk fornybar kraft til å få i gang bærekraftig produksjon av batterier til elbiler. For å kunne drive en slik fabrikk, trenger de tre selskapene tilgang til kompetanse, regulerte arealer, kraft og vann til kjøling.

– Tilgang til arbeidskraft, samt god beliggenhet med tanke på logistikk og krafttilgang, er noen av de viktigste kriteriene vi vil legge til grunn, uttaler prosjektleder i Equinor Anders Hegna Hærland i en pressemelding.

Perfekt lokasjon med alle nødvendige fasiliteter

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, ønsker batterifabrikk og 2000 nye arbeidsplasser på Gismarvik.

– Vi mener Haugaland Næringspark er en helt ideell lokasjon for denne etableringen, og kommer til å melde på vårt kandidatur, sier daglig leder for Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Haugaland Næringspark ligger i Gismarvik i Tysvær, og eies av Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Bokn. Dette er et alternativ som hele regionen står bak.

Unik tilgang på grønn kraft

– Med våre 5000 dekar er vi Norges største ferdigregulerte næringspark, vi har godt utbygget infrastruktur med bl.a. fiber, gode kjølemuligheter fra sjøen, egen dypvannskai og god logistikk med kort vei ut i Europa. I tillegg har vi rikelig med grønn kraft, både i form av vannkraft og det kommende havvind-feltet like vest for oss. Derfor vil vi være veldig attraktive for grønne industri-initiativer som dette, sier hun. 

Haugaland Næringspark ligger midt i en industri-intensiv region, med blant annet Kårstø og Hydro bare ti minutter unna.

Mange arbeidsplasser

De tre selskapene har anslått at det vil være behov for rundt 2.000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning til nyetableringen. Gjennom anbudskonkurransen håper de å identifisere 10–15 mulige steder i Norge som møter selskapenes behov, og så gå videre med tre finalist-alternativer rundt sommeren.

Haugaland Næringspark i Gismarvik er ideell lokasjon for en stor batterifabrikk.

Satser på pilotprosjekt for hydrogen

Forrige uke la regjeringen fram sin nye hydrogenstrategi. Den legger opp til å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge. Disse prosjektene skal produsere miljøvennlig hydrogen, med ingen eller svært lave utslipp, enten som grønn hydrogen ved elektrolyse av vann med ren kraft eller som blå hydrogen fra naturgass med CO₂-håndtering.

Hydrogen har allerede gode tradisjoner i industriregionen på Haugalandet. Utsira hadde på midten av 90-tallet en av Europas aller første pilotprosjekter. Hydros vindmøller på øya produserte strøm, som igjen produserte hydrogen, som igjen produserte energi. Det har også vært flere lokale hydrogeninitiativer, som blant annet Westcons hydrogenferje.

Infrastrukturen på plass

Haugaland Næringspark er inndelt i ulike soner. Det sennepsgule området er planlagt for hydrogenbasert industri.

Hydrogen Valley-prosjektet ble startet på Haugalandet i 2017, løftet frem gjennom RENergi-programmet. Etter tre inkubator-år med godt forarbeid er prosjektet nå modent for realisering.

– Vi har holdt av et stort areal til hydrogen-basert industri i Haugaland Næringspark, og har håp om å kunne legge ned grunnsteinen med et stort pilotprosjekt. Statnett har inne konsesjonssøknad på ny 420 Kv – kraftlinje til Haugalandet, der den planlagte kraftlinjen vil lande i en ny transformatorstasjon inne i Haugaland Næringspark, og i første omgang gi 500MW fra 2026. Vi har også rikelig tilgang på naturgass fra Kårstø, som går forbi i rør rett under Haugaland Næringspark på sin vei mot Europa. Infrastrukturen er på plass.

Industrien tar det videre

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Grunnlaget er altså lagt gjennom Hydrogen Valley, og nå er fuglen klar til å fly i samarbeid med industrielle partnere.

– Det er industrien som nå skal ta ballen videre og realisere prosjektet. Det er flere som tar kontakt med oss om nettopp dette, og vi er i tett dialog med flere spennende og store industriaktører om pilotprosjekter, forteller Fjeld.

Haugaland Næringspark er Norges største ferdigregulerte næringsområde, midt i indrefileten av norsk industrieventyr. Her finnes 5000 dekar regulert næringsareal med tilhørende havneanlegg og dypvannskai med dybde på 16,5 meter. Parken har en klar ambisjon om å tiltrekke grønn industri med behov for store arealer og energi.