Forfatter: Bjarne Laastad

Haugaland Næringspark er et samarbeidsprosjekt mellom fem kommuner på Haugalandet som gjennom 20 år har jobbet målrettet med å tilrettelegge areal og infrastruktur til nye næringer. Vi opplever stor pågang fra industriaktører som ønsker å etablere fremtidsrettet industri hos oss.

I påvente av konsesjonen som skal gis fra regjeringen til bygging av ny 420kV-linje fra Blåfalli til Gismarvik, er det flere utenlandske aktører som blir sittende på gjerdet. Vi opplever nå at det nettopp er Rogalands-bedriftene som ikke tar seg tid til å sette seg på gjerdet, men bretter opp ermene og arbeider videre med klar forventning om at konsesjonen er like om hjørnet.

Forrige uke inngikk vi opsjonsavtale med Horisont Energi for etablering av en CO2-terminal i næringsparken, og i fjor inngikk vi intensjonsavtale med Beyonder som lokasjon for deres storskala battericellefabrikk. Begge Rogalandsbedrifter, og begge med prosjekter som er viktige bidrag inn i energiomstillingene på vei mot både norske og europeiske klimamål.

Horisont Energi skal sammen med Neptune Energy etablere Norges første kommersielle karbonfangst- og lagringsprosjekt, Errai. Det vil gi transport av karbon, blant annet fra tysk industri, til CO2-terminalen her i Rogaland, og videre i rør til permanent lagring på norsk sokkel.

Beyonder vil produsere battericeller i stor skala, basert på en ny og mer bærekraftig teknologi. Dette er battericeller som Europa og verden trenger i energiomstillingen vi står midt i, og som også kan bli viktige for lagring av overskuddsenergi i et stadig mer værbasert energisystem.

Foruten etableringene i parken, har vi her i Rogaland en særdeles sterk industriregion som jobber kontinuerlig med å finne innovative løsninger for å ruste sine virksomheter for fremtiden. Vi har blant annet CCS Haugalandet, et samarbeidsprosjekt mellom ulike industriaktører som ønsker å kutte sine klimagassutslipp,  og som ble tildelt midler fra Gassnova like før jul. Prosjektet skal gjennomføre en teknisk-økonomisk analyse for felles transport- og lagringsløsning for karbon. Samarbeidspartnerne i prosjektet er Hydro Karmøy, Gassco, Equinor, Eramet, Sintef og Haugaland Næringspark.

Næringsminister Vestre fikk under Solamøtet anledning til å hilse på industriaktørene som med Errai-prosjektet vil gi et stort og viktig bidrag til at Norge og resten av Europa kan nå sine klimamål. Ordførerne i næringsparkens eierkommuner fikk også ønsket Horisont Energi og Neptune Energy velkommen. Prosjektet og infrastrukturen vil få stor betydning for både eksisterende og ny industri – både på Haugalandet og resten av Rogaland.

Haugaland Næringspark har flere tusen dekar klare for ny industri, og tar utfordringen til fylkesordfører Marianne Chesak på strak arm og med stor glede! Vi skal vise vei, ønske de sultne bedriftene velkomne til duk og dekket bord, og ta til orde for enda mer samarbeid på tvers av kommunegrenser i hele Rogaland.

Takk til NHO Rogaland for en god møtedag på Sola, der det kom tydelig frem at Rogaland fortsatt vil være et viktig energifylke i årene som kommer! Vi gleder oss til et spennende 2023!

Tiril Fjeld
Daglig leder i Haugaland Næringspark

Horisont Energi har inngått en opsjonsavtale med Haugaland Næringspark om å legge sin landbaserte CO2-terminal for karbonfangst til Gismarvik. Terminalen er en del av lagringsprosjektet «Errai», det første kommersielle CO2-lagringsprosjektet i Norge. Prosjektet kan få en stor betydning for utviklingen av karbonmarkedet i Europa, og er et samarbeid mellom Horisont Energi og Neptune Energy.

– Vi er glade for å kunne annonsere denne avtalen med Haugaland Næringspark etter en grundig prosess for å finne en passende tomt for dette store karbonfangst- og lagringsprosjektet. Dette vil bli et spennende bidrag til arbeidet med å utvikle ny grønn industri og infrastruktur i Rogaland, og i Norge. Vi ser økende etterspørsel etter CO2-lagring, og vil bygge opp en europeisk verdikjede i markedet for karbonfangst og -lagring. Det kan spille en nøkkelrolle i overgangen til netto nullutslipp, sier Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen, direktør i Horisont Energi.

CO2-knutepunkt i stor infrastruktur

Haugaland Næringspark er Norges største ferdigregulerte industriområde, med store deler av infrastrukturen allerede på plass, inkludert tilgang til fiber, strøm, vann og avløp, og et stort havnebasseng med dyphavskai, ideelt for Errai-prosjektet. Terminalen på Gismarvik skal ta imot CO2 fra både europeiske og norske kunder, inkludert fra den planlagte CO2-utskipningsterminalen i Rotterdam havn.

I tillegg til den landbaserte terminalen for mellomlagring av CO2, vil Errai-prosjektet også omfatte et tilhørende offshore reservoar for permanent lagring av CO2. Horisont Energi og Neptune Energy har allerede levert inn søknad til Olje- og energidepartementet om lagre CO2 i det utlyste området på norsk sokkel, og eventuell tildeling av lisens fra Olje -og energidepartementet vil bli annonsert i løpet av første halvår 2023. Prosjektet er planlagt satt i drift i 2026.

Errai skal i første omgang motta mellom fire og åtte millioner tonn CO2 per år, med mulighet for å lagre mer i senere faser av prosjektet. Horisont Energi annonserte nylig at E.ON vil lagre 1 million tonn CO2 årlig og med det ble den første store CO2-kunden i prosjektet. CO2-terminalen på Gismarvik Havn vil bety nye industrimuligheter for både Haugaland Næringspark og øvrig industri på Haugalandet.

One stop shop

– Det er en glede å starte året med å befeste Haugalandet og Rogaland som sentrum for det grønne skiftet i Norge. CO2-håndtering blir nødvendig for å omstille industrien i årene fremover, og denne avtalen sørger for at Haugalandet nå blir en av verdens første regioner med denne infrastrukturen på plass. Etableringen krever ikke de største arealene i næringsparken, men er av enormt stor betydning for avkarbonisering og omstilling av eksisterende industri – og for å tilrettelegge for nye grønne industrietableringer og arbeidsplasser. Dette samarbeidet vil gi et løft til hele regionen, og oss til en one stop shop for nye industrietableringer. Vi gleder oss til den videre dialogen med industriaktører som nå ser enda flere muligheter hos oss, sier Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.

Horisont Energi og Neptune Energy tar sikte på å levere et prosjekt som imøtekommer alle fremtidens miljøkrav, og som bidrar til å sette en standard for slike anlegg og gjennom det bli et referanseprosjekt for lagring av CO2 i norsk og europeisk sammenheng.

Om Haugaland Næringspark

Haugaland Næringspark er Norges største ferdigregulerte industriområde, med hele 5 000 dekar avsatt til fremtidens industrier. De fem eierkommunene (Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn og Vindafjord) har brukt 20 år på å regulere området og etablere infrastruktur som vei, vann, fiber og egen dypvannskai. Med rikelig tilgang på både regulert industriareal og strøm i årene fremover, og med sentral plassering i en industristerk region med bærekraftige logistikkløsninger og kort vei til Europa, er Haugaland Næringspark en ideell lokasjon for mange av fremtidens kraft- og arealkrevende industrier.

Eide Bygg & Anlegg leverer nøkkelferdige modulbaserte bygg over hele landet. Selskapet har leid arealer i Haugaland Næringspark en tid, men kjøpte i fjor 5 mål i parken som de har opparbeidet med asfalt og satt opp ett av sine store modulbygg på.

Gjenbruk

– Vi er opptatt av gjenbruk, og har 600 moduler som vi leier ut over hele landet. I Stavanger hadde vi et modulbygg som i ni år var leid ut til Statens Vegvesen. Det var bygget i en slik standard at vi fikk godkjent å flytte det permanent til Haugaland Næringspark. Her vil vi bruke det til egne kontorer, og planlegger også å leie ut, forklarer daglig leder Rune Eide.

Nå utvider selskapet med ytterligere 7 mål på Gismarvik, og samlokaliserer med det hele sin virksomhet i Norges største ferdigregulerte industripark.

Bedre logistikk og miljø

– Vi har tidligere hatt kontorer på Raglamyr, og lager på forskjellige steder i regionen. Nå får vi samlokalisert alt på ett sted, noe som gir oss mye enklere logistikk i tillegg til at vi sparer miljøet for unødvendig dieselutslipp, sier Eide.

Når de skulle samle virksomheten sin på ett sted, var det ikke vanskelig å velge Haugaland Næringspark.

– Vi er opptatt av å drive bærekraftig, og opplever at Haugaland Næringspark er ett av stedene det kommer til å skje mest på i Norge i årene som kommer. Vi ønsker å være tidlig ute, og er veldig fornøyde med å ha posisjonert oss her, understreker Eide.

Planen er å raskt få opparbeidet det nye arealet som vil sikre selskapet alt de trenger av lagringsplass.

– Vi har gjort avtale med lokal entreprenør om opparbeidingen av den nye tomten, så vi regner med at det skal gå kjapt å få det klart, forteller Eide.

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, er glad for at Eide Bygg & Anlegg øker satsingen på Gismervik.

– Det betyr mye for oss når eksisterende kunder utvider. Vi er veldig glade for Eide sin utvikling, sier Fjeld.

Samlet slipper industriaktørene i konsortiet ut over 1,6 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer over seks prosent av Norges samlede utslipp fra kvotepliktig sektor i 2021. Frem til nå har den enkelte aktør jobbet med løsninger hver for seg for hvordan de skal redusere utslipp ved sine respektive anlegg, men nå går de sammen for å ta ambisjonene et steg videre.

– Det å være verdensledende aktører innenfor våre ulike bransjer forplikter: Ved å samarbeide øker våre muligheter for å utvikle kostnadseffektiv infrastruktur for transport og lagring, samt sikre tilgang til gode støtte- og finansieringsordninger for våre løsninger, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør i Eramet Norway, Kåre Bjarte Bjelland.

– Karbonfangst- og lagring er en sikker og nødvendig løsning for avkarbonisering av industrien. Equinor har med stor suksess fanget og lagret CO2 under havbunnen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen siden 1996. Nå gjelder det å finne lokale løsninger, i dette tilfellet hvordan industrien på Haugalandet sammen kan transportere og lagre betydelige mengder CO2, sier Olav Bådsvik, Equinor direktør for Kårstø prosessanlegg.

En felles infrastruktur for transport og mellomlagring kan føre til fortgang i implementering av CO2-fangst hos den enkelte bedrift.

– Hver enkelt aktør jobber naturligvis videre med fangstløsninger for seg og sin virksomhet, og nå går vi sammen for å finne effektive fellesløsninger for transport og lagring for å realisere kuttene raskere og på en enda mer kostnadseffektiv måte, sier Arne Martin Kjærland, fabrikksjef på Hydro Karmøy

– For å komme frem til den ideelle fellesløsningen for Haugalandet må man ta hensyn til en rekke forhold. Mengde og renhet av CO2-utslipp, fangstgrad og nærhet til havn for å nevne noen. Sikkerheten ved anleggene og rundt fangst, transport og lagring av CO2 legges selvsagt til grunn for alle løsningene, sier Øystein Rossebø, direktør for forretningsutvikling og prosjekter i Gassco.

CCS HAUGALANDET: F.v: Øystein Rossebø, direktør for forretningsutvikling og prosjekter i Gassco, Kåre Bjarte Bjelland, strategi- og kommunikasjonsdirektør Eramet Norway, Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark, Olav Bådsvik, Equinor direktør for Kårstø prosessanlegg, Arne Martin Kjærland, fabrikksjef Hydro Karmøy (Foto: Grethe Nygaard)

Kunnskap om muligheter og betingelser for felles infrastruktur for håndtering av CO2 vil også være et stort fortrinn for å trekke til seg ny industri til regionen med behov for CO2-fangst og lagring for å kunne produsere med lave eller null utslipp. Med utbygging av ny 420kV- kraftlinje fra Blåfalli til Gismarvik, tilgjengelig gasseksportinfrastruktur og store, regulerte næringsarealer i Haugaland Næringspark, har Haugalandet potensial til stor industriell vekst i årene som kommer. Spesielt er regionen et aktuelt sted for produksjon av hydrogen i stor skala både for å dekke innenlands etterspørsel og eksport til Europa.

– Haugalandet bør få på plass infrastruktur for CO2-håndtering. Ikke bare for å avkarbonisere og omstille eksisterende industri, men for å legge enda bedre til rette for morgendagens nye industrietableringer og arbeidsplasser, sier Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.

– Det faktum at alle de store utslippspunktene er med, gjør prosjektet ekstra slagkraftig, og sørger for et solid grunnlag for analyse av en felles infrastruktur. Det er gledelig å få jobbe sammen med den fremoverlente industrien på Haugalandet for fremtidens løsninger, sier Brage Rugstad Knudsen, forskningsleder på avdeling for gassteknologi i Sintef Energi.

Fotnote:

I en studie gjennomført av Haugaland Næringspark og Sintef i fjor, bekrefter at industrien på Haugalandet representerer flere av landets største punktutslipp av CO2, deriblant prosessanleggene til Hydro Karmøy, Eramet Norway Sauda og Kårstø prosessanlegg.

Rapporten kan leses i sin helhet her:
https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/handle/11250/2832770

Målet har vært å dele kunnskap med hverandre, og bygge en enda sterkere bro mellom utdanning og næringsliv.

Lærerne, som kom fra Åkrehamn Videregående og Karmsund Videregående, satte pris på å få lære mer om batteriteknologi og batteriproduksjon, og syntes det var spesielt givende å snakke med Beyonders egne operatører om deres erfaringer i denne nye bransjen.

– En betydelig trend i yrkesutdanningen, spesielt innen automatisering, er tendensen til mer fabrikkproduksjon. Sporbarhet og hvordan alle prosessene passer sammen blir også innarbeidet i læreplanen. Dette besøket hjalp oss med å se det store bildet, inkludert hvilken kompetanse som trengs i fremtiden, sier Tor Einar Haugvaldstad, lærer ved Åkrehamn Videregående skole.

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, er glad for at utdanningsinstitusjonene på Haugalandet ser verdien av å ha tett dialog med industrien og behovene de har.

– Vi er stolte over at vi har så fremoverlente videregående skoler på Haugalandet som ser at dette blir en viktig industri i Norge i årene fremover, sier Fjeld.

Les mer om hvordan utdanningsinstitusjonene samarbeider med industrien på Haugalandet om relevante utdanningsløp:

https://haugaland-park.no/2021/11/19/industrikompetanse-for-gronn-vekst-pa-haugalandet/

Haugesund International School ligger på en 33 mål stor tomt i naturskjønne omgivelser på Torvestad på Karmøy. Skolen ble opprettet i 2016 av Rederiforeningen og Næringsforeningen Haugalandet. Skolen hadde 18 elever ved oppstart, men underviser i dag 108 elever fra 41 ulike land. er bygget etter IB-modellen (International Baccalaureate), et globalt skolesystem som finnes i 5500 skoler i 160 land, fra førskole til videregående og som anerkjennes av universiteter verden over.

– Vi har tematisk basert integrert læring. Det bygger på tanken om at man lærer best om ulike ting ses i sammenheng. Hos oss er ikke matematikk et isolert fag, men noe elevene lærer i naturlig tilknytning til andre fag. Barna skal kunne ta ansvar for egen læring, noe som skaper interesse, og en bedre forståelse av hvorfor de lærer det de lærer, forteller rektor Julie Osteig, opprinnelig fra Colorado i USA.

Skolen har elever mellom 6 og 16 år i det de kaller sammensatte klasser, der flere aldersgrupper gjerne kan være sammen, basert på deres faglige nivå. Er du ekstra god i matematikk, kan du gjerne gå sammen med de litt eldre elevene.

– Vi har et globalt perspektiv, som gir forståelse for ulike kulturer og andre språk. Engelsk er hovedspråket på skolen, mens elevene i tillegg lærer norsk og spansk, forteller Osteig.

I tillegg til godt med klasserom, har skolen gymsal, teknologirom, vitenskapslab, skolekjøkken og bibliotek, samt kultursenter, idrettshall og fine naturstier like ved. Et ekstra skolebygg på 1000kvm skal i tillegg stå ferdig i november 2022.

Også barnehage og videregående

I tillegg til barne- og ungdomsskolen på Torvestad, har Haugesund både internasjonal barnehage (Haugesund International Preschool) på Kvala og IB Diploma Programme på Vardafjell videregående skole. Slik kan Haugalandet tilby et komplett internasjonale utdanningsløp frem til høyskolenivå (også det i Haugesund på HVL)

– Det er industrien i regionen som skaper behovet. Mange av foreldrene må kunne være mobile i sine jobber, og arbeider gjerne på prosjekter med en varighet på ett, to eller tre år. Da er det helt avgjørende at Haugalandet kan tilby en internasjonal skole for barna deres med et utdanningsopplegg som er kompatibelt med det de finner i mange andre land, og som sikrer kontinuitet i utdanningsløpet deres, sier Osteig.

Kontaktpunkt også for foreldrene

Det går også norske barn på skolen, noen av dem med én eller begge foreldrene fra utlandet, og skolen fungerer også som et nyttig og sosialt bindeledd mellom de ulike foreldrene.

– Mange foreldre er veldig aktive i vår Parent-Teacher Association. Her kan de treffe andre voksne i samme situasjon som dem selv, og utveksle erfaringer og få råd – og gode venner. Vi kommer tett på hverandre, og vi kjenner både elever og foreldre godt, forteller Osteig.

Selv om elevene gjerne bor i ulike deler av regionen, kommer de seg til den internasjonale skolen via de ulike skolebussene som er satt opp fra sentrale knutepunkter på Haugalandet.

Viktig for store industri-etableringer

For den type industrietableringer som er aktuelle i Haugaland Næringspark, er dette alfa omega.

– Både nasjonale og internasjonale etableringer vil ha behov for å ha med seg utenlandsk arbeidskraft og kompetanse til Haugalandet, og da er et godt internasjonalt undervisningstilbud for barna som følger med helt avgjørende. Når vi da kan fortelle at vi har godkjent IB-skoler med Primary Years Programme, Middle Years Programme og også Diploma Programme, så bidrar det til å gjøre Haugalandet attraktive og aktuelle som lokasjon for nye storetableringer, sier forretningsutvikler i Haugaland Næringspark, Finn Sæther.

Batteriprodusenten Beyonder planlegger storskalaproduksjon batteriproduksjon i Haugaland Næringspark, og selskapet har allerede 17 ulike nasjonaliteter fordelt på 70 ansatte.

– De aller fleste har flyttet til Norge på grunn av ny jobb hos oss. Til fabrikkene på Haugaland Næringspark vil vi trenge mange tilflyttere, nasjonalt og internasjonalt. Det å kunne tilby internasjonal skole for nyansatte når fabrikkene er i produksjon vil være ett svært viktig for oss både i kampen om de gode hodene, men også for deres trivsel når de bosetter seg på Haugalandet, sier Beyonders Chief Talent Officer, Runar Austrheim.

Invest in Rogaland er Rogaland fylkeskommunes nye satsing for å tiltrekke internasjonale etableringer og investeringer til fylket. Prosjektleder Rita Østbø Stobbs er tidligere business manager ved Tromsø International School, og kjenner godt til viktigheten av et internasjonalt utdanningstilbud for å tiltrekke internasjonal kompetanse.

– Da jeg jobbet på internasjonal skole selv, var en naturlig del av min rolle å møte internasjonale arbeidstakere i en tidlig fase av deres prosess i å vurdere å flytte til byen i forbindelse med et jobbtilbud. Viktigheten av internasjonal skole ble veldig tydelig fordi jeg oppdaget at byen gikk glipp av viktig kompetanse dersom den internasjonale skolen ikke hadde ledig plass på de aktuelle trinnene, sier Stobbs.

Les mer om Haugesund International School her!

Det var stor interesse rundt standen til Haugaland Næringspark og Beyonder under ONS i Stavanger denne uken. Hans kongelige høyhet kronprins Haakon, olje- og energiminister Terje Aasland, statsforvalter Bent Høie og NHO-sjef Ole Erik Almlid var blant dem som brukte tid hos Haugaland Næringspark under ONS på åpningsdagen.

– Vi synes selvsagt det er veldig hyggelig med med all oppmerksomheten som både Beyonder og vi har fått den frøste dagen her under ONS. Nå ser vi frem til å fortsette viktige samtaler og møter med aktører som har industrielle planer. Det er ikke mange som kan kan skilte med 5000 mål med ferdigregulert industriareal med havnefasiliteter, veinett, kraft og fiber. Det gjør oss til en aktuell lokasjon for mange ulike interessenter, sier Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.

 

Høyres partileder Erna Solberg tok mandag turen til Haugalandet og Haugaland Næringspark for å bli bedre kjent med Norges største ferdigregulerte næringspark, og også møte Beyonder for å høre om deres storskala batterisatsing i parken.

Den tidligere statsministeren lyttet til parkens daglige leder Tiril Fjeld og Beyonders COO Steinar Lea, og lot seg imponere over det enormt store industriområdet, med regulerte arealer til både batterifabrikk og annen grønn industri.

– Det var imponerende å se hvilket godt arbeid som er lagt ned i Haugaland Næringspark for å gjøre den klar til den grønne omstillingen i industrien. Ekstra fint er det at fem kommuner samarbeider om dette. Her vil det kunne skje mye spennende fremover, sier Erna Solberg.

Solberg hadde tidligere på dagen besøkt Åkra videregående skole, en viktig yrkesskole for industrien på Haugalandet.

– Det var veldig fint å få Erna på besøk, og godt å oppleve at hun ser det store potensialet som ligger i parken vår, og planene til Beyonder, sier Tiril Fjeld.

Regjeringen ser at Norge og norsk næringsliv har et unikt utgangspunkt for å lykkes i det grønne skiftet, med rike natur- ressurser, industriell kompetanse i toppklasse, den norske arbeidslivsmodellen og mer enn 100 års erfaring med fornybar kraft, elektrifisering, verdens­ ledende offshoreteknologi og kontinuerlig utvikling av ledende prosessindustri. Dette er fortrinn som gir betydelige verdiskapingsmuligheter i en verden som i økende grad etterspør bærekraftige produkter og løsninger. Å gripe disse mulighetene handler også om å opprettholde norsk industris konkurransekraft, på kort og lengre sikt.

I dag presenterte næringsminister Jan Christian Vestre Norges første batteristrategi med 10 grep for hvordan Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede:

https://www.regjeringen.no/contentassets/a894b5594dbf4eccbec0d65f491e4809/batteristrategien_web2.pdf

1. Lederskap innen bærekraft i hele batteriverdikjeden
2. Fremme Norge som et attraktivt vertskapsland for grønne investeringer
3. Inngå industrielt partnerskap med sentrale land
4. Stille opp med kapital, lån og garantier som utløser privat kapital
5. Fremme kompetansetilgang
6. Legge til rette for mer fornybar krafttilgang
7. Bidra til tomter og annen sentral infrastruktur
8. Sørge for forutsigbare, effektive og koordinerte offentlige prosesser
9. Støtte opp under pilot- kommuner i vekst
10. Lederskap om morgendagens batteriløsninger og utnyttelse av digitale teknologimuligheter

– Med lansering av «Norges batteristrategi» går vi nærmere inn på batteriverdikjeden og presenterer ti grep for bærekraftig industrialisering, som i sum skal være kraftfulle nok til å tiltrekke privat kapital til næringen. Med dette ønsker vi å synliggjøre for norske og internasjonale batteriaktører og investo­rer fordelene ved å velge Norge som vertsland for nye investeringer. Samtidig vil strategien forankre videre konkretisering av politikken for batterinærin­gen. Skal vi nå våre mål må vi forsterke vårt industri- elle samarbeid langs flere akser og vi ser at flere politikkområder er sentrale for realisering av regje­ringens ambisjoner på batteriområdet, sier næringsminister Vestre.

Lover godt!

– Dette lover godt, og viser at regjeringen tar dette på alvor. Gratulerer til Freyr som nå går i gang med produksjon i Mo i Rana. Det er et tydelig tegn på at forholdene nå ligger godt til rette for en bærekraftig industrialisering innenfor hele batteri-kjeden, og at Norge skal fremmes som et attraktivt vertskapsland og at de skal bidra til tomter og annen sentral infrastruktur, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

– Beyonder har valgt Haugaland Nærinsgpark som lokasjon for sin produksjon av storskala battericelleproduksjon. Dette er en helt ny og selvutviklet teknologi som gir en mer bærekraftig måte å produsere batterier på. De er allerede godt i gang med innovasjonsproduksjon i lokalene sine på Forus, sier Fjeld.

Norge som et attraktivt vertskapsland

McKinsey har anslått at Norge kan oppnå en markedsandel i Europa på opp mot 20% for battericelleproduksjonen.

– Regjeringen vil jobbe for at Norge er et godt vertskapsland for investeringer til grønne verdi­ kjeder i Norge, og vi skal støtte opp om pilotkommunene, lover Vestre, som trakk frem Mo i Rana, Arendal og Tysvær under pressekonferansen.

Fokus på tomter og annen sentral infrastruktur

Batteristrategien legger opp til at grønne industrietableringer skal være godt forankret og mest mulig skånsomme for omgivelsene, gjennom å ta vare på natur, miljø og dyreliv, og legge til rette for sosiale møteplasser lokalt.

– Regjeringen vil vurdere om Siva, sammen med Invest in Norway, kan få i oppdrag å tilrettelegge for industrietableringer i Norge, og bistå industri­ en med å klargjøre industritomter. Regjeringen vil også legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industri- parker med internasjonale konkurransefortrinn i hele landet, sier Vestre.