Forfatter: Bjarne Laastad

– Dette er en milepæl for oss, og et tydelig signal om hvordan vi tenker å satse i årene fremover. Haugaland Næringspark er en ideell lokasjon for oss, her er det store arealer, og til forskjell fra mange andre steder, er infrastruktur og nettilknytning allerede på plass. Parken har allerede markert seg tydelig innenfor ren energi og fornybar-segmentet, og vi ser selvsagt også gode synergimuligheter i de fremtidige industri-etableringene her. I Haugaland Næringspark slipper vi å legge beslag på dyrket mark, og det etablerte næringsområdet vil være en fordel nå etableringsfase, sier konsernsjef i Haugaland Kraft, Olav Linga.

Positivt for miljøregnskapet

Endra har hovedfokus på langsiktige avtaler med bedrifter, noe som gir sikkerhet i investeringene og forutsigbarhet for kundene.

– Det er en voksende trend blant bedrifter i Europa å kjøpe strøm direkte fra anlegg på lange kontrakter. Slik sikrer man et stabilt prisbilde, og i et bærekraftsperspektiv kan man gjennom direktekjøpsavtaler godskrive det i miljøregnskapet – uten behov for ekstra sertifikater. EU og store aktører som Equinor og andre har stadig strengere krav til fornybarandel, så dette vil være gode løsninger for mange, sier direktøren i Endra Kristian Gautesen.

Gode synergimuligheter i parken

Med ny type teknologi kan vi styre kraftproduksjonen gjennom dagen, og møte behovet på en smartere måte, særlig for bedrifter som bruker mye strøm på dagtid. Gautesen ser for seg et stadig økende behov for ulike former for batterilading fremover, og da kan det være smart å lade med sol på dagtid.

– Vi håper jo at nye etableringer i parken ser fordelene av kortreist ren energi. Her kommer nå en gigantisk batterifabrikk, og det er også lagt opp til flere virksomheter som vil ha store takflater – ideelt for produksjon av solkraft. Datasentre og kjølebedrifter vil også være ideelle for solproduksjon. Det vil nok bli tøff konkurranse i dette markedet, men målet er at vi skal komme godt i posisjon og være konkurransedyktige, sier han.

I tillegg til direktekjøpsavtaler, satser Endra også på salg av solkraft ut på nettet.

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, er veldig glad for å få inn nok en produsent av ren energi i parken.

– Vi trenger all produksjon vi kan få av ren kraft. Med den planlagte 420kV-stasjonen til Statnett, Fagne sin 132kV-stasjon, vindkraft både på land og fra fremtidige Utsira Nord vil solkraft fra Endra styrke parken som viktig energihub. Med nok ren energi, vil de store etableringene med arbeidsplasser og med eksport komme, sier Fjeld.

Vestlandet er ikke først og fremst kjent for sitt gode vær. Solkraftproduksjon her har likevel flere fordeler.

– Vi er ikke avhengige av kontinuerlig sterk sol. Temperatur spiller faktisk en like viktig rolle, i det at for høye temperaturer svekker effekten i solcellene. Sammenliknet med land i Sør-Europa vil det derfor være en fordel i å produsere solkraft ved litt lavere temperaturer, forklarer Gautesen.

Endra og Haugaland Næringspark skal nå se nærmere på konkrete arealer, før Endra går i gang med søknad om konsesjon.

– Målet vært er at vi kan være i gang om to-tre år, sier Gautesen.

Med sin sentrale beliggenhet, like ved effektive transportveier både på E39 og E134 – og til sjøs, er Haugaland Næringspark et ideelt logistikknutepunkt. Vest i parken har Gismarvik Havn to ferdigetablerte dypvannskaier, med en samlet kailengde på 155 meter. Seilingsdybden er på 16,5 meter for søndre kai og 10 meter for nordre kai. Etablerte pullerter med kapasitet fra 50 til 300 tonn gir gode fortøyningsmuligheter. Gismarvik Havn er etablert for å kunne betjene logistikkbehovet for alle bedrifter som etablerer seg i næringsparken.

Havnen er ISPS-godkjent, og blir operert av GMC Marine Partner AS. Daglig leder Bengt Olav Gåsøy forteller at de i tillegg til å bringe inn egne prosjekter, også tilrettelegger for andre, forklarer

Tilrettelegger for alle anløp

– Vi har ansvaret for alle anløp, og for å tilrettelegge for anløp og virksomhet i havna. I tillegg til det operasjonelle, står vi også for oppfølging av Kystverkets krav til havnevirksomhet. Båter skal meldes inn, vi skal ha oversikt over type og mengde gods som går over havn, og i tillegg påse at alt foregår på en sikker og god måte, og at HMS-reglene følges, forklarer Gåsøy.

Havneanlegget utgjør alene 160 dekar, og har 80 dekar med lagerareal. Da ett av GMCs havneområder i Stavanger ble faset ut i 2012, fikk de behov for å få lagret om store mengder utstyr for en kunde. Det førte dem til Gismarvik Havn.

– Vi så umiddelbart store muligheter i de enormt store arealene, og vi fikk bygget det store lagerbygget for kunden vår, et bygg vi har stor bruk for i dag, både til lagring og enkelt reparasjonsarbeid, sier Gåsøy.

Ideell som prosjekthavn

Havnebasen har vært i drift siden 2012, og i tillegg til den store verksted- og lagerhallen, har basen eget kontorbygg med garderobefasiliteter, samt stor traverskran. Haugaland Næringspark eier i dag området og bygningene selv, mens GMC drifter havnen. De store planerte havnearealer benyttes både til korte og langsiktige leieforhold.

– Havnen blir mye brukt i forbindelse med utskiping av tømmer, asfalt, sand og grus. Men vi også en veldig god prosjekthavn, og de store landarealene gjør at havnen egner seg svært godt for modifikasjons- og sammenstillingsarbeid, noe som blant annet ble veldig tydelig under arbeidet med vinddragen til Makani. Havnen ligger godt plassert med tanke på dybder og innseiling, i tillegg til nærhet til prosjekter ute på sokkelen. Komponenter til vindturbiner fungerer også veldig godt hos oss, og det er selvsagt ekstra interessant i forhold til offshore wind. Når vi er i dialog med ulike havvindprosjekter, så får de litt bakoversveis når de får sett anlegget. Det må nesten ses med egne øyne, for bilder klarer aldri helt å synliggjøre hvor stort det faktisk er her, sier Gåsøy.

Med gode nettverk og mye kompetanse i regionen, benytter GMC seg av dyktige lokale leverandører innenfor alt fra sveising til bygging og stillasarbeid.

– På den måten kan vi fungere som en one stop shop for de ulike aktørene, understreker han.

Avgjørende for Beyonder

Forretningsutvikler i Haugaland Næringspark, Finn Sæther, forteller at havnen blir stadig mer attraktiv, og med flere etableringer i parken, øker logistikkbehovet og aktiviteten i Gismarvik Havn. Tidligere i år ble det kjent at Beyonder har valgt Haugaland Næringspark som lokasjon for sin storskala batteriproduksjon.

– Det er mange gode grunner til at Beyonder valgte Gismarvik som lokasjon, men de hadde nok ikke gjort det, om vi ikke hadde hatt de gode havnefasilitetene, sier Sæther.

Stadig i utvikling

Nylig ble en ny kai nord i havneanlegget åpnet, noe som gir enda større fleksibilitet rundt anløp. Men allerede før denne ble klar, har flere av verdens største fartøy ligget til kai.

– Det lengste var på hele 330 meter, men med veldig gode pullertforhold er vi sikret trygg og god fortøyning, forteller Gåsøy.

Videre utbygging av Gismarvik Havn er under planlegging.

– Etableringene i parken vil styre den videre havneutbyggingen, men et fullt utbygd anlegg under dagens forutsetninger vil kunne innebære inntil 900 meter kailinje, sier forretningsutvikler Sæther.

Næringsministeren fikk en guidet tur på Kårstø, med påfølgende lunsj og omvisning i Haugaland Næringspark. Statsråden ble imponert over det han så, ikke minst når det kommer til synergimulighetene.

– Haugaland Næringspark er et forbilledlig eksempel på hvordan planleggingen av grønn industri skal gjøres, og det er ingen tvil om at vi nå står midt i det norske episenteret for denne utviklingen. Her er dere fremme i skoene, og måten dere jobber på, kan bidra til at dere ikke bare blir best i landet, men også best i Europa, sa Vestre, som var opptatt av på legge tilrette for bl.a. batteri- og hydrogenproduksjon.

Beyonder fortalte om sin store batterisatsning i Haugaland Næringspark, og fortalte statsråden hva som ble viktig for dem i det videre arbeidet. De har mål om å ha 500-600 arbeidsplasser ved fabrikken i parken i I løpet av 2026. Og om alt går som de ønsker, så vil det etter hvert kunne bety hele 2000 arbeidsplasser.

– Applaus for det! Dette er norgeshistorie, utbrøt næringsministeren.

– Det var et utrolig nyttig og godt besøk, og jeg føler vi fikk synliggjort hvor mange synergimulegheter vi har i regionen, ikke bare inne i næringsparken, men også sammen med gode naboer, som Kårstø. Jeg opplevde at ministeren ble imponert over hvor godt vi allerede arbeider sammen, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Ordfører i Tysvær, Sigmund Lier, understreket de mange mulighetene for sirkulærøkonomi.

– Med en rekke ulike industrietableringer innen kort avstand, vil det være mange muligheter for å bruke hverandres avfall som innsatsfaktorer for en kostnads- og ressurseffektivitet drift for alle parter. Dette er viktig for å få en bærekraftig industri i praksis. Kårstø har for eksempel spillvann som Beyonders batterifabrikk på Gismarvik vil kunne dra nytte av, sier Lier.

Les også artikkel fra minister-besøket i Haugesunds Avis

Under en pressekonferanse i Haugaland Næringspark mandag 4. april kom det frem at Beyonder ønsker å holde sin batteriproduksjon i Norge, basert på regjeringens signaler om storsatsing på batteri, økt eksport og strøm frem til industrien.

Beyonder utvikler egen teknologi for bærekraftige battericeller, basert på blant annet aktivt karbon fra norsk sagflis. Battericellene er særlig godt egnet til kraftintensiv industri med behov for høy effekt. Beyonder er per i dag lokalisert på Forus i Rogaland, hvor de har etablert en småskala produksjonslinje. I dag tar de et stort skritt videre i planene sine om storskala battericelleproduksjon.

– Vi har ikke lagt skjul på at vi har vurdert utenlandske lokasjoner for vår storskala fabrikk. Men med tydelige signaler fra regjeringen om at de vil sørge for internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for storskala battericelleproduksjon, ligger alt til rette for at vi skal nå frem i verdensmesterskapet her fra Norge, sier Gründer og CEO i Beyonder Svein Kvernstuen.

Olje- og energiminister Terje Aasland er glad for at Beyonder nå ser mot Norge for sin fullskala produksjon. Den trinnvise utbyggingen vil allerede i første trinn gi mellom 500-600 direkte arbeidsplasser, i en ellers industritung region på Haugalandet. Full utbygging, med inntil 10 produksjonslinjer vil gi rundt 2 000 direkte arbeidsplasser. I tillegg kommer alle som sysselsettes i byggeperioden, etablering av leverandørindustri og ringvirkninger for lokalt næringsliv.

– For et industrihjerte er det svært gledelig at industrien retter blikket mot Norge. Vi skal legge til rette for langsiktige, gode, trygge rammebetingelser og sørge for at industrien investerer nettopp i Norge, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Se videohilsen fra statsråden her!

For Beyonder har det vært viktig å finne en lokasjon med en etablert industrimuskel de kan spille på lag med og helhetlige løsninger. Det fant de på Haugalandet.

– Beyonder ønsker synergier med eksisterende industri og kommende etableringer i parken. Det er en stor fordel at regionen har mye industrikompetanse og gode utdanningsinstitusjoner innen relevante fagfelt. Helhetlige løsninger, ferdigregulerte industritomter og bærekraftige logistikkløsninger både på land og til havs er essensielt for vår fremdrift, sier COO i Beyonder, Steinar Lea.

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, mener avtalen signaliserer at også næringsparken nå går inn i en ny fase. De har brukt 20 år på utviklingsarbeid med reguleringer og tunge investeringer i infrastruktur, inkludert etablering av egen dypvannskai og havneområde.

– Det er en glede å ønske Beyonder velkommen som første storskala industrietablering i Norges største ferdigregulerte næringspark. Som den første store aktøren vil de ha påvirkningskraft på videre utvikling av parken. Vi har plass til flere i batteriverdikjeden, men andre industrier er også hjertelig velkomne. Beyonder blir en av mange som skal delta i verdensmesterskapet fra Haugaland Næringspark, og det er vi veldig fornøyde med, sier Fjeld.

I Gismarvik Havn i Haugaland Næringspark ligger Gismarvik Bygg. Her er det nå kontorer til leie. Kontorene har tilgang til møterom, kjøkken og toaletter. Bygget rommer fra før GMC Marine, Enercon og Nordic Crane Kynningsrud.

Leie av areal i industrihall med 20t traverskran, samt utendørsareal er også mulig.

Ta kontakt med forretningsutvikler i Haugaland Næringspark, Finn Einar Sæther (finn.saether (@) haugaland-park.no / 488 64 230) for et godt pristilbud.

   

Ølen Betong kunne i dag endelig invitere til en litt uformell åpning av sitt nye utsalg i Haugaland Næringspark. Men det var ikke mer uformelt enn at Tysvær-ordfører Sigmund Lier høytidelig klippet snor, og erklærte utsalget for offisielt åpnet. Lier minnet om at Ølen Betong var første virksomhet som sikret seg tomt i Norges største næringspark.

– Dette er et supplement til produktene vi har, og butikken vil være åpen både for privat- og proffmarkedet, forteller Lars Norekvål, daglig leder i Ølen Betong.

– Med utsalget får vi utnyttet det nye bygget vårt til fulle. Her har vi ulike produkter blant fra Steinhardt, og mørtel fra Forsand Sandkompani, som jo er eid av Ølen Betong, forteller han.

Utsalgets hovedlager ligger på utsiden av bygget, med større elementer, som blant annet kan benyttes til produksjon av forstøtningsblokker.

– Dette er en veldig hyggelig dag, og Ølen Betong har fått et veldig fint utsalg. Så vet vi jo fra før at aktivitet avler aktivitet, så dette er med på å bidra til innholdet i parken, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Gaard Kvale har utdannelse innen markedsføring og har lang erfaring fra administrasjon, kundebehandling og anbudsprosesser fra flere ulike bransjer. Hun kommer fra stilling som Internal Bid Manager i ScaleAQ.

– Vi er et selskap i full drift, med hele 500 mål solgt eller utleid til ulike nærings- og industriaktører, og en stor havn med full aktivitet. Nå skjer det så mye hos oss, at vi er avhengige av flere hoder og hender for å holde tritt. Elisabeth har erfaring som er veldig relevant for oss, og vi gleder oss til å få henne med på laget om en måned, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Den nye rådgiveren har stor tro på mulighetene som ligger i Norges største ferdigregulerte industripark.

– Jeg opplever at det er utrolig stort potensiale i næringsparken for å få til spennende ting og bygge regionen. I tillegg er Haugaland Næringspark veldig fremtidsrettet, blant annet med fokus på bærekraftige og helhetlige løsninger, sier Elisabeth Gaard Kvale.

Gaard Kvale skal bistå organisasjonen på flere områder.

– Stillingsbeskrivelsen blir ganske bred, men jeg skal ha kontroll på næringsparkens ulike kommunikasjonsflater, samt å bistå Tiril på det administrative. Så dukker det nok opp flere oppgaver mens vi går, tror Elisabeth.

Teamet i Haugaland Næringspark består i tillegg av Finn Sæther (forretningsutvikling), Jarle Haukås (Prosjektleder Teknisk) og Karoline Sjøen Andersen (Strategisk rådgiver).

Prisen deles ut til en kommune på bakgrunn av enkelttiltak på et konkret område, eller et godt helhetlig arbeid med bærekraftig næringsutvikling sammen med aktørene i næringslivet.

– Dette er velfortjent og viktig for hele regionen vår! For Norges største regulerte Næringspark på Gismarvik er det særdeles viktig med en fremoverlent og offensiv kommune. Det er her de viktige areal og energikrevende etableringene på vestlandet skal komme.  Tysvær kommune som vertskommune har en meget engasjert ordfører som står på og jobber strategisk godt, ikke bare for Tysvær, men for hele regionen. Rådmannen og hans stab er alltid imøtekommende og vi opplever et veldig godt samarbeid og engasjement fra kommunen, sier daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld.

Haugaland Næringspark er blant aktørene som har nominert Tysvær kommune til den gjeve prisen, og ordfører Sigmund Lier ser prisen som en motivasjon til fortsatt satsing på næringsliv og industri i kommunen.

– Dette gir en enorm inspirasjon til å fortsette arbeidet med å være en god vert, både for små og store etableringer. Vi ønsker all mulig næringsutvikling velkommen til Tysvær, og er opptatt av å legge til rette for at det skal være mulig å tjene penger her.  Vi ønsker å bygge både næringsliv, nettverk og industri, i tillegg til å legge til rette for gode samhandlingsplattformer. Jeg håper og tror at vi oppleves som reale og konstruktive, og at vi smiler. Vi er opptatt av å sørge for godt samarbeidsklima, og tar mer enn gjerne en kaffekopp når noen ønsker en prat, sier ordføreren.

Også Kårstø prosessanlegg gratulerer Tysvær kommune som vinner.

– Dette er veldig hyggelig og fortjent!. Tysvær kommune er en pådriver i forhold til energiomstilling, samt etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen sier alltid JA i forhold til dialog og samarbeid. Tysvær kommune med ordfører Sigmund Lier i spissen arbeider for at Equinor, og andre selskaper, skal lykkes, sier kommunikasjonsleder Ove Tungesvik i Equinor.

Tysvær kommune så tidlig potensialet i en regional næringspark og tok initiativ til etablering av Haugaland Næringspark allerede i 2001.  Enigheten med nabokommuner om eierskap og lokasjon av parken, strategisk plassert i forhold til både etablert og påtenkt infrastruktur og ikke minst nærhet til etablert industri. Lokasjonen legger til rette for ringvirkninger i samtlige eierkommuner.  Området på 5000 dekar ble regulert til industriformål som har gitt stor fleksibilitet til å skille ut tomter tilpasset hver enkelt etablering etter behov. I senere tid har kommunen vært behjelpelig med gjennomføring av tiltak for å ivareta viktig infrastruktur, og hele tiden i samarbeid med de andre eierkommunene. Lagånd og regionalt samarbeid står høyt i Tysvær kommune.

– Det at Haugaland Næringspark har en imøtekommende vertskommune- og ordfører gjør at både norsk og utenlandsk næringsliv føler seg velkommen hos oss. Vi anser prosessen som forbilledlig for kommuner over hele landet som ønsker seg ny, grønn industri, sier Tiril Fjeld.

 

Tilgang på batterikompetanse blir helt avgjørende for etablering av storskala-satsninger innenfor batteriindustrien i Norge, viser en ny rapport fra Norsk industri, LO og Prosess21. Haugalandet har rikelig med relevant kompetanse, og det tette og gode samarbeidet mellom industrien og utdanningsinstitusjonene i regionen, er med på å sikre næringen kontinuerlig tilgang på oppdatert fagkunnskap.

Haugalandet har de siste 50 årene utviklet seg til å bli en av landets mest industri-intensive regioner, med prosessindustri, energi, kjøling og teknologiautomatisering som noen av kjerneområdene.

– Mange av de oljerelaterte selskapene i regionen består først og fremst av folk med industrikompetanse. Dette er en viktig årsak til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Industrisamarbeid med utdanningsinstitusjonene

Sentralt på Haugalandet står også det tett samarbeid mellom industrien og utdanningsinstitusjonene. For å sikre at industrien i regionen alltid har riktig og oppdatert kompetanse, tok Hydro initiativ til «Arbeidslivsråd for industrifag», der de samarbeider med Aibel, Dupont Norge, Eramet, Equinor, SYSCO, OPTEK, HSO- elfag, Haugaland Vekst, Fagopplæring Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland, de videregående skolene og NAV Nord Rogaland om utvikling og styrking av industrifagene innenfor fagopplæringen på Haugalandet, slik at de best mulig dekker de behovene industrien faktisk har.

– Arbeidslivsråd for industrifag skal sikre rekruttering av riktig kompetanse til rett tid, og det handler både om å sikre rekruttering fra ungdomskolene, men også omskolering og videreutdanning av voksne fagarbeidere, forteller Åse Bratthammer, rektor ved Åkrehamn videregående skole. Skolen har et tett og godt samarbeid med de andre yrkesfagskolene Karmsund og Haugaland.

– Vi er naturlignok godt kjent med Hydromodellen, og har alle de relevante fagene på fagbrevnivå på våre skoler. Og skulle det være behov for å få det opp på fagskolenivå, kan vi lett få til det også. Her kan vi omstille oss raskt, understreker Bratthammer.

Kjemi- og prosess-kompetansen er står spesielt sterkt. Med tunge aktører som Hydro, Equinor, Dupont, Eramet Sauda og smelteverket i Odda, har det blitt utdannet fagfolk gjennom veldig mange år. Rektor ved Karmsund videregående skole, Bente Romseland Døsen, er vant til å tilpasse seg indiustriens behov.

Fagskolene tilpasser seg

– De gangene Hydro har gitt oss beskjed om et økende behov for prosessoperatører, har vi raskt kunnet starte nye klasser – både for ungdommene og i økende grad også for voksne, som dermed raskt og effektivt får muligheten til å tilegne seg et nytt fagbrev bygget på den kompetansen de har fra før. Og når det er behov for flere fagoperatører med teknisk fagskole, tar vi inn AOF og Fagskolen Rogaland. Slik har vi sammen opprettet den første fagskolen i denne sektoren, der det administrative ligger i Stavanger, mens det faglige utdanningstilbudet er lagt til oss på Karmsund, sier Døsen.

De videregående yrkesfagskolene kan etablere nye klasser i rekrutteringsøyemed på få måneders varsel.

– Vi har et omstillingsdyktig næringsliv i regionen, og vi følger dem gjennom å omskolere våre lærerkrefter i tillegg til å hente inn ny og oppdatert fagkompetanse. Vi er i stand til å snu oss raskt rundt, både oss imellom og i samarbeid med industrien. Slik vi ser det, er oppdraget vårt å hele tiden å serve industrien med det de trenger. Da må vi bygge kompetanse ut fra behovene i industrien. Vi er i full gang med å forsterke voksenopplæringen ut fra føringene fra regjeringen, forteller Bratthammer.

Den grunnleggende industrikompetansen, bl.a. om hvordan kjemiprosesser foregår, får man på VG1 og VG2.

– På grunnlag av dette går vi i dialog med industrien for å sikre riktig fagkompetanse – sammen med dem. Vi har et omstillingsdyktig næringsliv i regionen, og vi følger dem i dette og omskolerer våre lærerkrefter i tillegg til å hente inn ny og oppdatert fagkompetanse, sier hun.

Med Høgskulen på lag

Som tidligere HR-sjef ved Hydro Karmøy Metallverk og deltaker i Arbeidslivsråd for industrifag, kjenner Torbjørn Heyerdahl industriens kompetansebehov godt. I dag er han dekan for fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, med base i Haugesund. Han forteller at HVL jobber aktivt sammen med næringene for å sikre utdanningsløp som er relevante, og for at næringene både skal bidra og å dra nytte av høgskolens forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

– Høyere utdanning handler nettopp om forskningsbasert kunnskapsutvikling og kapasitet til å dekke arbeidslivets behov. Når det oppstår nye kompetansebehov, har Høgskulen på Vestlandet mange måter vi kan snu oss rundt på. Det kan handle om å tilby frittstående enkeltemner som tilsvarer 10-15 studiepoeng innenfor allerede godkjente utdanninger i på kort sikt. Årstudier skal vi kunne klare å få på plass i løpet av et halvt års tid, mens nye akkrediterte bachelorprogram kan være oppe å stå på halvannet år dersom alle forutsetningene er på plass. Vi er generelt opptatt av en god dialog med næringslivet og vi kan tilpasse oss raskt, forklarer Heyerdahl.

– En av styrkene ved HVL er at vi både er fleksible og handlekraftige, i tillegg kan vi trekke veksler på fagkompetanse fra hele organisasjonen og våre fem Campus. Slik kan vi også være med å bidra til at industrien får den kunnskapen og kompetansen de trenger, sier han og viser blant annet til hvordan fakultet for ingeniør- og naturvitenskap samt fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har en rekke utdanninger og emner rettet inn mot de nye grønne industrietableringene.

HVL er nå i en søkerprosess for å få status som et arbeidslivs- og profesjonsrettet universitet.

– Dette er noe som underbygger vår satsing på at praksisen ute i næringene skal prege forskningen og utdanningene vi tilbyr, sier Heyerdahl.

Omstillingsdyktig industriregion

Haugalandet er i dag en av landets mest industri-intensive regioner, og innenfor en radius på 15 minutter fra Haugaland Næringspark ligger Hydro Karmøy Metallverk, Equinor Kårstø Prosessanlegg og Aibels verft i Haugesund. Westcon i Ølen og Aker Kværner i Leirvik ligger også mindre enn en time unna. Sammen med en stor underskog av leverandører utgjør disse storaktørene en tett og fremoverlent industriklynge som sammen innehar unik og bred kompetanse.

– Industrien er blant de største næring i Nord-Rogaland, og 12,6% av de sysselsatte på Haugalandet arbeider innenfor industrien. I tillegg kommer innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråene, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Hun viser også til at også de mange oljerelaterte selskapene på Haugalandet først og fremst består av folk med industrikompetanse.

– Nettopp denne industribakgrunnen var en viktig årsak til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Lie Nilsen.