Haugaland Næringspark inviterte denne uken til samlingen «Fremtiden tar form», med fokus på utvikling og samarbeid i industrien på Haugalandet.
Konferansens formål var å gi et felles bilde av hva som er på vei, hvilke muligheter som åpner seg for eksisterende industri, og hvordan samspillet mellom tradisjon og innovasjon driver industriutviklingen videre på Haugalandet.
Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, startet dagen med å fortelle hvordan Haugalandet allerede er en sterk industriregion. Regionen og fylket står midt i en omfattende omstilling, og har en rekke nye prosjekter som bygger på solid industriell historie og kompetanse. Hva kan så Haugalandet bidra med i europeisk sammenheng? Ganske mye!
Fjeld fortalte at Haugaland Næringspark er i forhandlinger med flere store internasjonale selskaper, som eneste lokasjonsalternativ i Norge. Hun trakk frem Hydro og Eramets betydelige leveranser av aluminium og manganlegeringer som essensielle for europeisk industri. I tillegg sørger Kårstø for viktig energi til mange millioner europeere.
– Det er mye som gjør Haugalandet attraktivt for internasjonale industrietableringer; regionens kompetanse, boligforhold, og tilgangen til rikelig med fornybar energi. Den nye transformatorstasjonen som bygges i næringsparken i dag av Statnett er helt avgjørende, både for nye etableringer og for utviklings- og nye prosjekter hos eksisterende industri, sa Fjeld.
Dagen ble også innledet med den fantastiske nyheten der Siva går inn på eiersiden i Haugaland Næringspark gjennom en investering på 250 millioner kroner. Ordførerne i dagens fem eierkommuner på Haugalandet signerte avtalen på konferansen sammen med Steinar Jørstad, direktør for eierskap og eiendom i Siva.
– Haugalandet med helt unike muligheter
Dette er en stor dag for Siva, understrekte Jørstad.
– Vi bruker mye tid når vi investerer, fordi det handler om å prioritere. Vi har et samfunnsoppdrag som går ut på å skape bærekraftig industriell vekst. I industriparker er oppgaven vår å utløse raskere utvikling. Vi har derfor sett på hvilke områder som vil kunne gjøre størst forskjell for Norge, og her peker Haugaland Næringspark seg spesielt ut, sa Jørstad.
Han understreket betydningen av at regionen har en rekke tunge industriaktører, høy aktivitet, godt med underleverandører og høy industrikompetanse.
– Det er investeringslyst for et område som er attraktive også i europeisk setting. Vi i Siva skal utløse tempo, gjennom å bidra med midler og kompetanse. Dette tar ned usikkerheten og risikoen, og vil gjøre det enda lettere å lande industri og investeringer på Haugalandet, sa Jørstad.
Han mente at Haugaland Næringspark, med sin modenhet, tilgang på kraft, dypvannskai, nærhet til Europa, og et stort ferdigregulert område er helt spesielt rigget.
– Kraften kommer ikke før i 2028, tenker noen. I denne sammenhengen er dét faktisk allerede i morgen, understrekte han.
Jørstad mente at gode samarbeidsmodeller vil være avgjørende fremover.
– Her har Haugalandet kommet veldig langt. Andre deler av landet har ikke samme klynge-tanke. Dette er viktig for Haugalandet om man skal lykkes, men også ekstremt viktig for Norge, avsluttet han.
Tilgang på ren kraft
Prosjektdirektør i Statnett for byggingen av transformatorstasjonen i næringsparken, Kari Eika, oppdaterte forsamlingen på status for arbeidet som skal øke krafttilgangen til Haugalandet. Arbeidet er godt i rute, og stasjonen skal være i drift fra første halvår 2028. Stasjonen er også dimensjonert for et byggetrinn 2, for overgang til 420 kV og tilkoblingsmuligheter for flere direktekunder. Dette ventes ferdigstilt 2031-2033. Den vil også være dimensjonert for å ta imot strøm fra Utsira Nord.
Reduserer og fanger utslipp
Administrerende direktør i Norcable, Bengt Haugland, fortalte om deres satsing med utvidelse av fabrikken i Haugaland Næringspark. Med aluminiumskabler fra Hydro Karmøy, produserer de kraftledninger for Statnett og Fagne, og bidrar dermed stort til utslippsreduksjoner i kraftdistribusjonen. Norcables mål er å firedoble produksjonskapasiteten sin gjennom videre utbygging i næringsparken.
COO i Horisont Energi (snart NOS Nova), Rune Halseid, fortalte om planene for Gismarvik CO2 Hub, og hvordan de har sett på ulike scenarioer for transport av CO2-volumer fra regionens industriaktører, med skip eller i rør til terminal i Haugaland Næringspark for videre lagring ute i lisensierte reservoarer på havbunnen. Det ble også informert om den nye eierstrukturen i selskapet med ny hovedeier på plass. De arbeider i dag med å se på et minste-case for å realisere en løsning for de første volumene.
Avkarbonisering av smelteverket
Kåre Bjarte Bjelland er direktør for strategi og kommunikasjon i Eramet Sauda. Han fortalte om smelteverkets store prosjekt for avkarbonisering. Selskapet har allerede bygget et eget energigjenvinningsanlegg og tester ut gassmotorer som skal omdanne CO-gassen fra fabrikkpipene til strøm og varme. Håpet er en beslutning for fullskala CCS-anlegg før 2030, med drift kort tid etter. Utfordringen er at det i dag er alt for dyrt med karbonfangst, sa Bjelland.
Hilde Sandvold Røsand er enhetsleder på Hydro Karmøy, og fortalte hvor kritisk aluminium er for det grønne skiftet, at de på Håvik har verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon, og at de ønsker å doble denne produksjonskapasiteten i årene som kommer. Hun fortalte også om arbeidet med nytt trådstøperi, og om hvordan varmen fra ovnene skal brukes til å varme opp kaldt metall, på samme måte som varmet kjølevann skal brukes til å varme opp bygningene.
Mer gass de neste årene
Pål Rasmussen er leder for eksterne relasjoner i Gassco, og fortalte om Haugalandets viktighet for distribusjon av norsk gass til kontinentet. Equinors Arild Samuelsberg, leder for driftsenheten på Kårstø, fortalte om hvordan gasskapasiteten på anlegget er femdoblet siden oppstarten for 40 år siden.
Han fortalte også om hvordan de kontinuerlig jobber for å redusere utslipp og energiforbruk, og utvikler anlegget for flere nye tiår i drift. Stadig nye funn i Nordsjøen skal inn for prosessering på Kårstø i årene som kommer.»
De viktige industrisamarbeidene
Forretningsutvikler i Haugaland Næringspark, Bjarte Børtveit, er prosjektleder for samarbeidsprosjektet Industriell Symbiose Haugalandet, der flere av de store industriaktørene i regionen deltar. Her har de så langt identifisert 21 mulige symbioser, og i fase 2 som starter over nyttår skal de se videre på det regulatoriske, samt innhente økt kunnskap om konkrete verdistrømmer. Han orienterte også om piloten Haugaland Næringspark er eier av i Grønt skipsfartsprogram, studien skal se på ombordfangst av CO2 på skip og hvordan slike volumer kan kobles til infrastrukturen for CO2-håndtering i regionen.
Karoline Sjøen Andersen er prosjektleder for industrisamarbeidet CCS Haugalandet, der man har samarbeidet om å finne kostnadseffektive løsninger for transport av CO2 fra industrien i Rogaland. Hun presenterte en rekke funn fra inneværende fase, blant annet at rørtransport peker seg ut som en kostnadseffektiv transportform og at det vil være store transportbesparelser dersom man realiserer en injeksjonsterminal lokalt. Det er også gjort simuleringer av levedyktigheten til ulike CCS-prosjekter, som viser en sterk sensitivitet knyttet til rammevilkår.
Nøkkelen til suksess!
Avslutningsvis snakket daglig leder i Haugaland Vekst, Sigmund Lier, om samarbeid som nøkkelen til suksess. Samarbeid i industrien, med den maritime klyngen, med HVL og akademia. Om betydningen av nettforsterkningen på Haugalandet, av havvind og av Talentsamarbeidet som Haugaland Vekst leder på vegne av sine eierkommuner.
Fremtiden er i full gang med å ta form på Haugalandet!