På CCS Haugalandets seminar torsdag 28. august fikk deltakerne innsikt i partnernes fangstprosjekter. Eva Karin Halland oppsummerte enkelt; industrien trenger en landbasert injeksjonsterminal.
– På Haugalandet har vi jobbet sammen om kostnadseffektive løsninger for transport og lagring av CO₂ siden desember 2022. Parallelt har alle partnerne modnet sine fangstprosjekter, innledet prosjektleder Karoline Sjøen Andersen seminaret.
Industrien ser nødvendigheten av CCS for å kunne være konkurransedyktige også i fremtiden. De har derfor de siste årene, med støtte fra virkemiddelapparatet, modnet og testet teknologier for sine avgasser. Lengst fremme er Eramet i Sauda, som har hatt piloten i drift siden mai i år. Nå er det andre deler av verdikjeden som får fokus.
CCS Haugalandet skal i høst se nærmere på spesifikasjoner og forretningsmodeller. Sistnevnte arbeid vil synliggjøre hull i rammeverket som må til for å realisere de ulike scenarioene for CCS i Rogaland. Samtidig har regjeringen varslet nye virkemidler for CCS i statsbudsjettet for 2026. Det ble knyttet spenning til dette i innleggene fra flere på scenen.
– Inntil rammevilkårene er på plass, kan vi ikke gå videre med kostbar detaljplanlegging. Mange land har dedikerte virkemidler for å realisere CCS for sin industri og avfallsforbrenning. Norge må også få dette på plass for at vi skal kunne konkurrere på like vilkår, sa Audun Aspelund i Forus Energigjenvinning.
Gismarvik i sentrum
Eva Karin Halland, en av Europas fremste CCS-eksperter, og Line Snøfugl Storvik fra Siva, Selskapet for industrivekst, rettet også blikket mot Haugalandet på torsdag.
– Norsk industri har kommet langt med fangstprosjektene sine. Nå trenger de en mottakshavn med injeksjonsterminal for å sikre tilgang til norske lagerlisenser, fortalte Eva Karin Halland.
Her kan Haugaland Næringspark spille en viktig rolle. En injeksjonsterminal på Gismarvik vil gi kort transportavstand for både eksisterende og ny industri i Rogaland, og åpne for flere transportformer enn skip. Dette vil bidra til å redusere kostnadene for industrien, da alle kan benytte seg av den mest kostnadsoptimale transportformen.
– De fleste av kundene vi er i dialog med ønsker løsninger for CO2-håndtering. Noen er avhengige av det, som DAC-selskaper og produsenter av blått hydrogen, mens andre ønsker det for å styrke forretningsmodellen sin gjennom salg av karbonkreditter, sier Tiril Fjeld.
Siva, som snart går inn som medeier i Haugaland Næringspark, har som konsekvens av statsbudsjett 2025 jobbet sammen med Gassnova med blant annet å utrede aktuelle CCS-huber. Utredningen ligger nå hos departementet for videre oppfølging.
Siva har i arbeidet med utredningen synliggjort at de kan være en aktuell aktør for realisering av CCS-huber. De anerkjenner at infrastruktur for CO2-håndtering er viktig for å lykkes med verdikjedebygging rundt lavkarbon-industri i Norge, og et konkurransefortrinn for fremtidig industriell verdiskaping.
– Som tilretteleggende eier i industriparker eller tomt med kaifront, kan vi bidra til å sikre koordinert innhenting av lokal CO₂, og infrastruktur som tilgjengeliggjør huben for omkringliggende industri. Dette kan eksempelvis være i kaianlegg, rør og mellomlager, sa Line Snøfugl.