Hvordan kan bedrifter samarbeide smartere og utnytte ressursene bedre? Det var hovedtema da statssekretærene Astrid Bergmål og Emil Raaen, sammen med embetsverk fra Energidepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet besøkte Haugalandet mandag 25. august.
Bakgrunnen for besøket var Regionvekstavtalen mellom Rogaland fylkeskommune og staten, som skal legge til rette for økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og en naturnøytral lavutslippsregion gjennom grønn industriutvikling. Industriell symbiose er sentralt i avtalen.
Under besøket fikk delegasjonen demonstrert hvordan prosjektet jobber for å løse utfordringer knyttet til ineffektiv ressursbruk og lineære økonomiske modeller. De fikk også konkrete eksempler på hvordan verdifulle ressurser i dag går til spille på grunn av regelverk og rammebetingelser – og innspill til hva som må til for å fremme sirkulære prosesser. Fylkeskommunen og flere av regionens ordførere deltok også på besøket.
Omvisning med konkrete innspill
Besøket startet hos Hydro Karmøy, der delegasjonen ble orientert om både dagens drift og planene for nytt trådstøperi. Hydro løftet særlig frem utfordringene regelverket skaper for gjenbruk av masser ved utvikling av industriområder. På vei videre delte Eramet Sauda sine erfaringer og pekte på behovet for bedre utnyttelse av biprodukter som slam, støv og finstoff – og at lønnsomhet og forutsigbare rammevilkår er avgjørende.
Ved ankomst til Equinors/Gassco sitt prosessanlegg på Kårstø fikk gjestene en innføring i anleggets drift og en tydelig beskjed om at det trengs klare kriterier og mer strømlinjeformede prosesser for å legge til rette for gjenbruk av biprodukter og resirkulerte materialer. Her holdt også Horisont Energi et innlegg om utfordringer i CO2-lagrings verdikjeden. Dagen ble avsluttet i Haugaland Næringspark, som er planlagt med ressursdeling og samspill mellom aktører som bærende prinsipp.
Lovverket hindrer sirkularitet i industrien
For Industriell Symbiose Haugalandet var det viktig å synliggjøre at potensialet for sirkularitet er stort, men at dagens rammeverk i praksis skaper barrierer. Mange biprodukter og masser som kunne hatt gjenbruksverdi – som blåsesand, tørkemasse og filtermasse – blir definert som avfall og dermed stengt ute fra sirkulære løsninger. Dette resulterer i unødvendig deponering og tap av ressurser.
Manglende forutsigbarhet og organisatoriske barrierer gjør det vanskelig å planlegge helhetlig, og bidrar til at lønnsomme løsninger ofte uteblir.
Vi takker statssekretærene og embetsverket for besøket. Det var verdifullt å kunne vise frem både muligheter og barrierer for sirkularitet på Haugalandet, og vi opplevde en delegasjon som var engasjert, lyttende og opptatt av å finne gode løsninger sammen med industrien.
