INDUSTRIKOMPETANSE FOR GRØNN VEKST PÅ HAUGALANDET

Industrikompetansen på Haugalandet er svært høy, og samarbeid mellom industrien og utdanningsinstitusjonene sikrer at regionen kan dekke behovene fra de nye grønne industrietableringene.

Tilgang på batterikompetanse blir helt avgjørende for etablering av storskala-satsninger innenfor batteriindustrien i Norge, viser en ny rapport fra Norsk industri, LO og Prosess21. Haugalandet har rikelig med relevant kompetanse, og det tette og gode samarbeidet mellom industrien og utdanningsinstitusjonene i regionen, er med på å sikre næringen kontinuerlig tilgang på oppdatert fagkunnskap.

Haugalandet har de siste 50 årene utviklet seg til å bli en av landets mest industri-intensive regioner, med prosessindustri, energi, kjøling og teknologiautomatisering som noen av kjerneområdene.

– Mange av de oljerelaterte selskapene i regionen består først og fremst av folk med industrikompetanse. Dette er en viktig årsak til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Industrisamarbeid med utdanningsinstitusjonene

Sentralt på Haugalandet står også det tett samarbeid mellom industrien og utdanningsinstitusjonene. For å sikre at industrien i regionen alltid har riktig og oppdatert kompetanse, tok Hydro initiativ til «Arbeidslivsråd for industrifag», der de samarbeider med Aibel, Dupont Norge, Eramet, Equinor, SYSCO, OPTEK, HSO- elfag, Haugaland Vekst, Fagopplæring Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland, de videregående skolene og NAV Nord Rogaland om utvikling og styrking av industrifagene innenfor fagopplæringen på Haugalandet, slik at de best mulig dekker de behovene industrien faktisk har.

Åse Bratthammer, rektor ved Åkrehamn videregående skole

– Arbeidslivsråd for industrifag skal sikre rekruttering av riktig kompetanse til rett tid, og det handler både om å sikre rekruttering fra ungdomskolene, men også omskolering og videreutdanning av voksne fagarbeidere, forteller Åse Bratthammer, rektor ved Åkrehamn videregående skole. Skolen har et tett og godt samarbeid med de andre yrkesfagskolene Karmsund og Haugaland.

– Vi er naturlignok godt kjent med Hydromodellen, og har alle de relevante fagene på fagbrevnivå på våre skoler. Og skulle det være behov for å få det opp på fagskolenivå, kan vi lett få til det også. Her kan vi omstille oss raskt, understreker Bratthammer.

Kjemi- og prosess-kompetansen er står spesielt sterkt. Med tunge aktører som Hydro, Equinor, Dupont, Eramet Sauda og smelteverket i Odda, har det blitt utdannet fagfolk gjennom veldig mange år. Rektor ved Karmsund videregående skole, Bente Romseland Døsen, er vant til å tilpasse seg indiustriens behov.

Fagskolene tilpasser seg

Bente Romseland Døsen, rektor ved Karmsund videregående skole

– De gangene Hydro har gitt oss beskjed om et økende behov for prosessoperatører, har vi raskt kunnet starte nye klasser – både for ungdommene og i økende grad også for voksne, som dermed raskt og effektivt får muligheten til å tilegne seg et nytt fagbrev bygget på den kompetansen de har fra før. Og når det er behov for flere fagoperatører med teknisk fagskole, tar vi inn AOF og Fagskolen Rogaland. Slik har vi sammen opprettet den første fagskolen i denne sektoren, der det administrative ligger i Stavanger, mens det faglige utdanningstilbudet er lagt til oss på Karmsund, sier Døsen.

De videregående yrkesfagskolene kan etablere nye klasser i rekrutteringsøyemed på få måneders varsel.

– Vi har et omstillingsdyktig næringsliv i regionen, og vi følger dem gjennom å omskolere våre lærerkrefter i tillegg til å hente inn ny og oppdatert fagkompetanse. Vi er i stand til å snu oss raskt rundt, både oss imellom og i samarbeid med industrien. Slik vi ser det, er oppdraget vårt å hele tiden å serve industrien med det de trenger. Da må vi bygge kompetanse ut fra behovene i industrien. Vi er i full gang med å forsterke voksenopplæringen ut fra føringene fra regjeringen, forteller Bratthammer.

Den grunnleggende industrikompetansen, bl.a. om hvordan kjemiprosesser foregår, får man på VG1 og VG2.

– På grunnlag av dette går vi i dialog med industrien for å sikre riktig fagkompetanse – sammen med dem. Vi har et omstillingsdyktig næringsliv i regionen, og vi følger dem i dette og omskolerer våre lærerkrefter i tillegg til å hente inn ny og oppdatert fagkompetanse, sier hun.

Med Høgskulen på lag

Som tidligere HR-sjef ved Hydro Karmøy Metallverk og deltaker i Arbeidslivsråd for industrifag, kjenner Torbjørn Heyerdahl industriens kompetansebehov godt. I dag er han dekan for fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, med base i Haugesund. Han forteller at HVL jobber aktivt sammen med næringene for å sikre utdanningsløp som er relevante, og for at næringene både skal bidra og å dra nytte av høgskolens forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Torbjørn Heyerdahl, dekan for fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet

– Høyere utdanning handler nettopp om forskningsbasert kunnskapsutvikling og kapasitet til å dekke arbeidslivets behov. Når det oppstår nye kompetansebehov, har Høgskulen på Vestlandet mange måter vi kan snu oss rundt på. Det kan handle om å tilby frittstående enkeltemner som tilsvarer 10-15 studiepoeng innenfor allerede godkjente utdanninger i på kort sikt. Årstudier skal vi kunne klare å få på plass i løpet av et halvt års tid, mens nye akkrediterte bachelorprogram kan være oppe å stå på halvannet år dersom alle forutsetningene er på plass. Vi er generelt opptatt av en god dialog med næringslivet og vi kan tilpasse oss raskt, forklarer Heyerdahl.

– En av styrkene ved HVL er at vi både er fleksible og handlekraftige, i tillegg kan vi trekke veksler på fagkompetanse fra hele organisasjonen og våre fem Campus. Slik kan vi også være med å bidra til at industrien får den kunnskapen og kompetansen de trenger, sier han og viser blant annet til hvordan fakultet for ingeniør- og naturvitenskap samt fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har en rekke utdanninger og emner rettet inn mot de nye grønne industrietableringene.

HVL er nå i en søkerprosess for å få status som et arbeidslivs- og profesjonsrettet universitet.

– Dette er noe som underbygger vår satsing på at praksisen ute i næringene skal prege forskningen og utdanningene vi tilbyr, sier Heyerdahl.

Omstillingsdyktig industriregion

Haugalandet er i dag en av landets mest industri-intensive regioner, og innenfor en radius på 15 minutter fra Haugaland Næringspark ligger Hydro Karmøy Metallverk, Equinor Kårstø Prosessanlegg og Aibels verft i Haugesund. Westcon i Ølen og Aker Kværner i Leirvik ligger også mindre enn en time unna. Sammen med en stor underskog av leverandører utgjør disse storaktørene en tett og fremoverlent industriklynge som sammen innehar unik og bred kompetanse.

Elisabeth Lie Nilsen, leder i NAV Marked Nord-Rogaland

– Industrien er blant de største næring i Nord-Rogaland, og 12,6% av de sysselsatte på Haugalandet arbeider innenfor industrien. I tillegg kommer innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråene, sier Elisabeth Lie Nilsen, leder for NAV Marked Nord-Rogaland.

Hun viser også til at også de mange oljerelaterte selskapene på Haugalandet først og fremst består av folk med industrikompetanse.

– Nettopp denne industribakgrunnen var en viktig årsak til at Haugalandet klarte seg langt bedre under oljekrisen enn f.eks Stavanger. De fleste oljerelaterte bedriftene på Haugalandet hadde nemlig kompetanse som gjorde at de allerede var godt i gang innenfor fornybarsegmentet og hadde flere bein å stå på. Industrien på Haugalandet har alltid vist stor omstillingsvilje – og mange har vist stor evne til å videreutvikle produktene sine i nye retninger, sier Lie Nilsen.

en_US
nb_NO en_US