Samlet slipper industriaktørene i konsortiet ut over 1,6 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer over seks prosent av Norges samlede utslipp fra kvotepliktig sektor i 2021. Frem til nå har den enkelte aktør jobbet med løsninger hver for seg for hvordan de skal redusere utslipp ved sine respektive anlegg, men nå går de sammen for å ta ambisjonene et steg videre.
– Det å være verdensledende aktører innenfor våre ulike bransjer forplikter: Ved å samarbeide øker våre muligheter for å utvikle kostnadseffektiv infrastruktur for transport og lagring, samt sikre tilgang til gode støtte- og finansieringsordninger for våre løsninger, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør i Eramet Norway, Kåre Bjarte Bjelland.
– Karbonfangst- og lagring er en sikker og nødvendig løsning for avkarbonisering av industrien. Equinor har med stor suksess fanget og lagret CO2 under havbunnen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen siden 1996. Nå gjelder det å finne lokale løsninger, i dette tilfellet hvordan industrien på Haugalandet sammen kan transportere og lagre betydelige mengder CO2, sier Olav Bådsvik, Equinor direktør for Kårstø prosessanlegg.
En felles infrastruktur for transport og mellomlagring kan føre til fortgang i implementering av CO2-fangst hos den enkelte bedrift.
– Hver enkelt aktør jobber naturligvis videre med fangstløsninger for seg og sin virksomhet, og nå går vi sammen for å finne effektive fellesløsninger for transport og lagring for å realisere kuttene raskere og på en enda mer kostnadseffektiv måte, sier Arne Martin Kjærland, fabrikksjef på Hydro Karmøy
– For å komme frem til den ideelle fellesløsningen for Haugalandet må man ta hensyn til en rekke forhold. Mengde og renhet av CO2-utslipp, fangstgrad og nærhet til havn for å nevne noen. Sikkerheten ved anleggene og rundt fangst, transport og lagring av CO2 legges selvsagt til grunn for alle løsningene, sier Øystein Rossebø, direktør for forretningsutvikling og prosjekter i Gassco.
Kunnskap om muligheter og betingelser for felles infrastruktur for håndtering av CO2 vil også være et stort fortrinn for å trekke til seg ny industri til regionen med behov for CO2-fangst og lagring for å kunne produsere med lave eller null utslipp. Med utbygging av ny 420kV- kraftlinje fra Blåfalli til Gismarvik, tilgjengelig gasseksportinfrastruktur og store, regulerte næringsarealer i Haugaland Næringspark, har Haugalandet potensial til stor industriell vekst i årene som kommer. Spesielt er regionen et aktuelt sted for produksjon av hydrogen i stor skala både for å dekke innenlands etterspørsel og eksport til Europa.
– Haugalandet bør få på plass infrastruktur for CO2-håndtering. Ikke bare for å avkarbonisere og omstille eksisterende industri, men for å legge enda bedre til rette for morgendagens nye industrietableringer og arbeidsplasser, sier Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark.
– Det faktum at alle de store utslippspunktene er med, gjør prosjektet ekstra slagkraftig, og sørger for et solid grunnlag for analyse av en felles infrastruktur. Det er gledelig å få jobbe sammen med den fremoverlente industrien på Haugalandet for fremtidens løsninger, sier Brage Rugstad Knudsen, forskningsleder på avdeling for gassteknologi i Sintef Energi.
.footer {display: none;} .logos {width: 100%; display: flex; flex-wrap: wrap; flex-direction: row; justify-content: left;} .logos img {height: auto; width: 120px;}
